Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg heier fortsatt på Nidaros og for at Trondheim skal ha rom for to aviser, slik byer av langt mindre størrelse har. Men avisa har et ledelsesproblem. Det er mulig det dypest sett skyldes de strategiske prioriteringene til eierkonsernet Amedia, men det er ikke til å komme bort i fra at det har blitt tatt mange beslutninger lokalt som har gjort det å heie på avisa til en opplevelse som i større og større grad klamrer seg til den formidable jobben som Snorre Valen gjør som politisk redaktør.
Det er urettferdig overfor mange av de andre dyktige journalistene og redaktørene som har jobbet for at Nidaros skal bli en tydelig stemme i byen, for avisa har i løpet av sin korte levetid produsert flere store saker med Nidaros' stempel på.
I dag kan Klassekampen og tidligere sjefredaktør i Nidaros, Vanja S. Holst, avsløre bakgrunnen for at sistnevnte trakk seg i protest for kort tid siden. Ved å gå ut slik hun gjør, risikerer hun sin egen framtid i bransjen. Men Amedia har helt siden hun trakk seg, nektet for at styret hadde blandet seg utidig inn i hennes redaksjonelle avgjørelser. Nå kan kan Klassekampen vise at styreleder - og Holsts forgjenger som sjefredaktør - Arne Reginiussen har etterlyst flere saker om rasende naboer, sinte diesel-bilister, folk som klager på helsetilbudet og om reality-deltakere - «gode og kjappe nyheter som kan løses raskt». Derimot vil han ha mindre av gravesaker som avsløringa av lekkasjer av sensitive personopplysninger om AUF'ere.
Da jeg forhåpningsfullt tegnet prøveabonnement på den kommende avisa i desember 2019, fryktet jeg at Nidaros fort kunne bli ei avis som bare produserte lettbeinte klikkartikler av saker som Adresseavisen ikke gadd å følge opp på. En god stund så det ut til at det var nettopp slik det skulle bli. Allerede etter noen uker ble sjefredaktør Reginiussen portrettintervjuet i Dagens Næringsliv, hvor han fortalte om avisas dekning av sjefredaktørens to brødre, fotballspillerne Mads og Tore. DN skrev: «Men allerede i Nidaros' første uke hadde han publisert en hjemme hos-reportasje om Mads Reginiussens pappaperm og en nyhetssak om at Tore Reginiussens nye tremannsbolig er forsinket av konkurs i entreprenørfirmaet som skulle stå for byggingen. - Ja, det var en veldig kjedelig sak for han Tore, sier Arne Reginiussen».
«Ja, det var en veldig kjedelig sak for han Tore». Dette sitatet ble på et vis oppsummerende for mitt inntrykk av Nidaros de første månedene. Er det virkelig mulig at en nummer to-avis kan gjøre Trondheim til en mindre by, fylt av tanter og svogere, kjennskap og vennskap og ledere uten det minste snev av grunnleggende prinsipper for ryddighet i ryggmargen?
Så etter en stund sa jeg opp prøveabonnementet. Men så ble Snorre Valen ansatt som politisk redaktør, og Nidaros satte i gang flere store saker - enkelte av dem også med nasjonalt tilsnitt. Derfor valgte jeg å fortsette som abonnent, før det forrige hadde gått ut. Og bare for å ha sagt det: Jeg tåler noen saker om sinte dieselbilister, sexavhengige og reality-kjendiser. Kanskje til og med en og annen sak om sjefredaktørens nære familie. Så lenge det også produseres solid journalistikk som bidrar til å løfte offentligheten i Trondheim.
Så hermed min fulle støtte til Vanja S. Holst for at hun er modig og står fram med dette, og takk til Klassekampen som løfter saken. Full støtte også til alle journalister og redaktører som jobber for å løfte avisa Nidaros og offentligheten i Trondheim. Jeg kommer til å fortsette som abonnent, men forventer at Amedia rydder opp og sikrer at kommende sjefredaktører får arbeidsro og mulighet til å jobbe i henhold til redaktørplakaten.