Vi har dessverre gjort oss avhengig av internasjonale forsyningskjeder og bygget ned egen produksjon. Solbergregjeringens politikk med privatisering og nedbygging av offentlig sektor gjør oss veldig sårbare, spesielt i krisesituasjoner. For eksempel har Folkehelseinstituttet i løpet av årene 2016 – 2019 blitt redusert med over 140 årsverk, mange av dem direkte knyttet til smittevern. Også NAV er svekket av store bevilgningskutt. Ved NAV-kontorene i Trondheim jobbes det på spreng med å sikre nødvendige utbetalinger, men dugnadsånd og ståpå-vilje er ikke nok når saksmengden øker eksplosivt. Brukere med ordinære oppfølgingssaker blir skadelidende og mange permitterte melder om lang behandlingstid.

Det er bekymringsfullt når troen på markedsliberalismen og globaliseringens fordeler blir så sterk at innbyggernes trygghet og sikkerhet blir satt til side. Dette har ført til at Norge er blant de landene i Europa med lavest sengekapasitet på våre sykehus. I følge Intensivregister.no har vi kun 8 intensivsengeplasser per 100 000 innbyggere, noe som bare er 80% av snittet i EU og bare en tredel av Tyskland.

Det vi nå har opplevd under pandemien viser at hvert land må stole på seg selv, og først og fremst løse egne problemer. Da trenger vi dyktige fagfolk, isolater, smittevernutstyr og oppdaterte beredskapsplaner for å håndtere pandemier. Helse Midt har uttalt at de er avhengig av betydelige suppleringer av kritisk viktig utstyr og forbruksmateriell. Den til enhver tid foreliggende leveringssituasjon vil legge betydelige begrensinger på i hvilken grad man greier å håndtere pandemien. I stedet har vi sett en beredskaps-svikt med mangel av kritisk og nødvendig utstyr. Vi har i desperasjon kjøpt piratkopierte åndedrettsvern som har satt sykehusansattes liv og helse i fare. I tillegg mangler vi legemiddelberedskap, og mangel av viktige legemidler ble avdekket allerede før krisen oppsto.

Like dårlig stilt er vi når det gjelder egen matproduksjon. Norge har et av Europas dårligste matvareberedskap. Matjord er bygget ned i et skremmende tempo, også i Trondheimsområdet. Korrigert for import av kraftfor er selvforsyningen i norsk jordbruk ifølge Norsk Landbrukssamvirke så lavt som 36%. Matforsyninger baseres på stadig mer utenlandsk, og mindre norsk planteproduksjon. I tillegg har vi gjort oss avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å så og høste det lille vi selv produserer. Da er det ikke så rart at vi så tendenser til hamstring i begynnelsen av utbruddet.

Vi har altså gitt fra oss kontrollen på grunnleggende og kritiske samfunnsområder som helse, utstyr og mat. Det viser at vi trenger en skikkelig politisk opprydning. Vi må styrke de offentlige sykehusene i hele landet. Ikke kutte, sentralisere og privatisere helsetilbud. Vi må få startet opp egen vaksine- og utstyrsproduksjon. I tillegg må matproduksjonen og selvforsingsgraden økes betraktelig. FNs matvareprogram mener at verden trenger 60% økning i matproduksjonen innen 2050. Det byr på store utfordringer når FNs klimapanel anslår at klimaendringene vil gi 2% lavere avlinger hvert tiår.

En ting er sikkert, det kommer flere pandemier. Da trenger vi en sterk stat og et velfungerende felleskap.