Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse dager feires Pride, en hyllest til skeiv kjærlighet og mangfold. Men når PRIDE-festen er over, hvor dypt stikker vår hyllest til mangfoldet?
Vi lever i et samfunn som i stor grad anerkjenner og belønner konformitet. De som opplever å ikke passe inn blir alt for ofte uglesett, mobbet og møtt med fordommer og uvitenhet. Har du en funksjonsnedsettelse, og Gud forby, er skeiv i tillegg, er det vanskelig å finne en plass rundt bordet. Du passer ikke inn og er i mange tilfeller heller ikke ønsket i det gode selskap. Arbeidsgivere har en tendens til å ansette folk som ligner på seg selv.
Vennegjenger ligner ofte på hverandre – de har gjerne samme sosioøkonomiske bakgrunn, går i de samme klærne, liker den samme musikken og ser de samme filmene. «Konformitet er diskré sosial kontroll, siden det belønner de som går i ferdig opptråkka løyper, til rett tid», sier Bjørn Hatterud - kulturskribent, kunstkritiker, kurator, musiker, funksjonshemmet og skeiv.
Det kan ha en høy pris å tilhøre én eller flere minoriteter. «Alle» ønsker i utgangspunktet å passe inn. Men som samfunn trenger vi en større bevissthet om verdien av andre perspektiver! Vi trenger å anerkjenne blikket fra de som ikke er kliss like oss selv! Det er ikke de konforme som får verden til å bevege seg fremover.
Hvis man klarer å se annerledesheten som en ressurs er det også frigjørende. I stedet for å overbevise verden om at du likevel passer inn, kan du senke skuldrene og tenke at det er du som er en gave til verden. Du kan tilby noe verdifullt nettopp fordi du ikke passer inn i det konforme fellesskapet. Du har et blikk som er verdifullt, du kan bringe inn andre samtaleemner, du kan tilføre spennende refleksjoner.
FFO vil gratulere alle som er så heldige å være annerledes, eller får være en del av livet til noen som er det. Som samfunn må vi begynne å anerkjenne og belønne annerledesheten - også utenom PRIDE-festen! Happy Pride!