Jeg tror jeg vet hva han ville sagt om det Rosenborg-laget vi har sett i vinter. Jeg tror han ville brukt ganske kraftig skyts. Det var vel faktisk han som i sin tid snakket om å reise rundt og «bli pisset på». Det hører ikke med i det trønderske fotballvokabularet, men om det hadde gjort det, ville det vært dekkende for Rosenborgs vintersesong.

Hvis vi skal gjøre som Rekdal ville gjort: Det RBK har levert i vinter ligner ingen ting. Det ene er at det ikke er noen tendenser i angrepsspillet, nesten alt av det lille som skjer, oppstår helt plutselig og overraskende. En periode så det ut som om det ville bli mye trafikk på kantene, med mange (ganske upresise) innlegg. Nå er det ikke mye som skjer derfra heller, i angrep.

I forsvar derimot er det ganske bra aktivitet på kantene, bak det som nå blir omtalt som «vingbackene», som egentlig er navnet på sidebackene i en tradisjonell 4-backsrekka. Når RBK ligger «disiplinert» i 5-4-1-forsvaret sitt, blir det nødvendigvis ganske tett, og delvis litt kronglete for motstanderen. Men så lenge RBK-erne holder seg så respektløst på avstand fra ballfører, går det ganske bra, som vi så senest mot Raufoss.

Oppsummert: Angrepsspillet er enda litt dårligere enn forventet. Forsvarsspillet er ubegripelig lite ærgjerrig og passivt. Sånt pleier ikke Rekdal å akseptere.

Det er fortsatt grunn til å tro at særlig forsvarsspillet blir mye bedre. Det er helt umulig å forestille seg at laget kommer til å være så forsiktig i seriespillet.

Men i Rosenborg var det en gang i tida vanlig å holde fokus på prestasjon fremfor resultat. Det er all grunn til å evaluere prestasjonene i vinterkampene, og å ta dem på alvor. De har altså vært under enhver kritikk. Jeg vet at Åge Aleksandersen misliker sterkt å bli brukt til kritikk mot Rosenborg, men det er for fristende:

Mørket har senket seg over klubben.

Spørsmålet er allerede hvor lang tid det tar å «restaurere» et lag som riktignok skuffet og var litt uheldige i fjor, men som fremsto mye bedre enn dagens, og som blir snakket ned av dagens regime. Det tar verken måneder eller år å få fremgang i et fotball-lag. Det er snarere snakk om timer og dager. Noen vil ha det til at Nils Arne brukte så lang tid. Her er sannheten:

Første gang tok han over et lag som hadde en målforskjell på 15-5 året før. I hans første sesong ble det serie- og cupgull, etter feiende frisk fotball.

Neste gang startet han på nivå to og rykket direkte opp.

I 1988 ble det serie- og cupmesterskap.

Den første betingelsen for fremgang, er å erkjenne nåsituasjonen. Det tror jeg faktisk Kjetil Rekdal gjør. Han er akkurat nå trener for det svakeste Rosenborg-laget siden 1977.

Da er det i det minste stort rom for fremgang.