Når det ekte siver ut

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) Siv Jensen har vært i landsmøtemodus. I landsmøtetalen var hun på frierferd til SP. For riktig å synliggjøre at hun var den beste «bruden», refererte hun til alle partilederne på motsatt fløy med nøye utvalgte kallenavn.

Hensikten med å stemple folk med kallenavn er alltid like enkel. Kallenavnet skal klebe til personen som en negativt ladet karateristikk, nå, resten av livet, og gjerne inn i historia. Det er en nedrighetens og fornedrelsens galge til å henge ut folk i.

Kallenavn av denne typen er en av mange hersketeknikker i mobberepertoaret. Fordi den er så ødeleggende for offeret.

I alle, normale, sammenhenger er vi opptatt med å bekjempe mobbing. Barnehager og skoler driver antimobbekampanjer. Lærere får spesialopplæring i hvordan de skal handtere mobbing. I verste fall blir mobbeofferet eller mobberen flyttet til en annen skole.

Vi har regelverk, skrevne og uskrevne lover for å forebygge, og stoppe mobbing, trakassering og utfrysing på arbeidsplasser.

Siv Jensen er frontfigur i regjeringen og må vel dermed kunne sies å være en indirekte normgiver i kraft av sin posisjon. I tillegg er hun stadig med når lover skal endres eller vedtas. Men alle gjelder åpenbart ikke for henne selv. I stedet for å drive antimobbekampanje, starter hun en mobbekampanje. Det som i alle andre sammenhenger blir ansett for å være utillatelig, ekkelt og motbydelig, blir i hennes sammenheng veloverveid og målrettet utnyttet som middel til å sikre oppslutning fra likesinnede, og ro og støtte internt i partiet.

Må det være lov å håpe at politikerne i de andre partiene ikke synker ned på dette nivået, og at historiens dom vil komme til å svi for henne som allerede har gjort det.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken