Nå trengs litt demokratisk initiativ, ikke påskudd for å utsette viktige saker

Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros

Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros Foto:

Det er ikke særlig troverdig når SVs Lars Haltbrekken med henvisning til koronakrisa denne uka ber om utsettelse av den store og svært viktige behandlingen av iskanten.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne uka snakker jeg i podkasten Børsen og katedralen med ledende politikere i Trondheim om hvordan demokratiet egentlig påvirkes av koronakrisa. Og så langt er observasjonene deres påfallende like: Omfanget av koronakrisa kom ganske overraskende på dem som på oss alle, og det virker som om de alle bekymrer seg for at kontakten med velgerne blir skadelidende når alt holder stengt, og ingen møtevirksomhet er mulig.

Og det gjør de jo rett i. Høyres Ingrid Skjøtskift sier det godt: «Krise, ja. Men demokratiet kan ikke settes på vent». Lokaldemokratiet består i veldig mye mer enn å stemme hvert fjerde år, og så observere de folkevalgte mens de avgjør viktige saker i formelle møter. En kjempeviktig komponent i lokaldemokratiet er de korte avstandene, samtalene politikere imellom, og med velgerne en møter på Rådhuset, på gata, og i alle møtene som foregår rundt om i hele Trondheim. Når hele denne biten mangler, er det en stor bit av lokaldemokratiet vårt som egentlig er satt ut av spill.

SVs Mona Berger sier i morgendagens podkast (ja, litt på forhånd er de jo innspilt, jeg må innrømme det) at hun ikke tror dette så langt har avgjort utfallet av konkrete saker. Og hun beskriver en hverdag for toppolitikerne i byen der møter, samtaler og den uslitelige kaffekoppen så best som mulig erstattes med telefonvirksomhet.

Men er det egentlig nok?

Selv om vi nok sliter med å innse det, må vi være forberedt på at denne krisa kan bli langvarig. Selv om vi skulle være heldige og ha en vaksine på plass neste vår (som er langt, langt fra sikkert), må vi leve på en måte som hindrer ukontrollert spredning av dette viruset i månedsvis. Helsedirektoratets Bjørn Guldvog uttalte i ganske så tydelige ordelag sist uke at det nok ikke ville være snakk om store arrangement ut året. Og selv om det er tungt å tenke på, er det godt mulig at perioder med mer åpning for forsamlinger og aktivitet, igjen vil avløses av perioder med mer nedstenging. Det er det smitteomfanget som vil avgjøre.

Norske organisasjoner, lag, foreninger og andre som vil påvire beslutningene som tas både på Stortinget og i kommunene, må derfor så raskt de klarer finne nye måter å spille inn sine meninger, skape debatt og engasjere politikerne. Det er sivilsamfunnets kanskje aller viktigste oppdrag akkurat nå. Og politikerne plikter å legge til rette for akkurat det.

Og en ting politikerne ikke må gjøre, er å peke på koronakrisa for å utsette saker av politisk bekvemmelighet. Det er ikke særlig troverdig når SVs Lars Haltbrekken med henvisning til koronakrisa denne uka ber om utsettelse av den store og svært viktige behandlingen av iskanten. Til NTB uttaler han at «vi får ikke gjennomført en skikkelig behandling, hvor organisasjonene og andre kan få lagt fram sine synspunkter på en skikkelig måte, nå under coronakrisen». Med denne argumentasjonen risikerer jo òg Haltbrekken å undergrave sitt eget krav om å hastebehandle evakuering av flyktningeleiren i Moria. Argumentet «vi går ikke gjennomført en skikkelig behandling» er jo en gavepakke til dem som måtte ønske å slippe å behandle den saken.

Og hvilke andre saker bør utsettes, med samme argumentasjon? Og hvor lenge? Er vi sikre på at omstendighetene er radikalt annerledes i oktober?

Bekymringen for at viktige deler av demokratiet ikke gis mulighet til å fungere godt akkurat nå, er riktig. Men det problemet løses ikke ved at Stortinget selv signaliserer at de er ute av stand til å behandle saker på en god måte. Det blir tvert i mot verre. I begynnelsen av en lang og vanskelig tid trenger vi tvert i mot se våre folkevalgte organ, både bystyre og Storting fungere så godt og normalt som mulig. Så må komiteene heller ta ordentlige initiativ til å finne gode løsninger for hørings- og møtevirksomhet som bidrar til at alle interesser blir hørt.

Alternativet er nemlig et folkestyre som settes ut av spill av et virus. Som Høyres Ingrid Skjøtskift sier: «Krise, ja. Men demokratiet kan ikke settes på vent».

«Børsen og katedralen»: Skjønte at det var krise da hun så folk hamstre i butikken


Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

laster
Se kommentarer

Kommentarer til denne saken