(Nettavisen) Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenten for første gang siden pandemien startet, i det som er ventet å bli et stødig løp mot et mer normalt rentenivå. Ifølge sentralbanksjefen kan vi regne med at styringsrenten vil ligge på rundt 1,7 prosent i løpet av 2024 - det betyr at en vanlig boliglånsrente vil legge seg på rundt 3 prosent.

Hvis du sitter med et stort boliglån, er det grunn til å følge ekstra godt med på hva banken din foretar seg framover, råder ekspertene.

- Du bør være på vakt. Mange banker driver med individuell prising av boliglån - de ønsker ikke å fortelle deg hvorfor du får dårligere rente enn andre, sier privatøkonomi-ekspert Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV-programmet Luksusfellen og nettstedet pengeverkstedet.no.

- Gå i forhandlinger og ikke aksepter en renteøkning umiddelbart, råder Carsten O. Five, økonomi-rådgiver med nettsiden fivespengetips.no og tidligere redaktør av Dine Penger.

- Ikke stol på gladmeldinger

Allerede samme dag som renteøkningen ble varslet, gikk flere banker ut og meldte at de holder renten på dagens nivå, selv om styringsrenten økes. Kvadsheim oppfordrer til en grundig sjekk av rentene til bankene som kommer med dette budskapet.

Landkreditt, for eksempel, fortalte torsdag at de ikke flytter renten opp fra dagens 1,55 prosent. Men det er mange banker og avtaler som har gitt lånekundene en rente ned mot 1,20 prosent den siste perioden før gårsdagens melding fra Norges Bank.

- Ikke alle bankene kommer til å sette opp renta ennå. Noen banker har ikke så gode renter konkurransemessig, og når de ikke setter den opp, sier de egentlig at de allerede har en høy rente, sier Kvadsheim.

- Vær oppmerksom på dette - følg med på hva banken sender ut og match dette mot finansportalen.no, sier Five.

Bankene selv låner penger til det som i markedet kalles NIBOR-renten. Denne lå på 1,92 prosent rett før pandemien. På det laveste var den nede på 0,19, mens den nå ligger på rundt 0,5 for tremånederslån. Bankene har dermed fortsatt gode marginer i sine lån til boliglånskunder, selv med de laveste rentene i markedet.

S-banken og Bulder Bank har garantert sine kunder at de ikke skal røre rentene ut året - og på denne måten kan de kanskje vinne nye kunder. Samtidig vil ikke renteøkningen uansett virke inn før seks uker etter at en økning er varslet, og dermed er det bare i en ganske kort periode at denne garantien får noen reell effekt, poengterer Kvadsheim.

- Sløve kunder blir straffet

Boliglånsrentene er individuelle, understreker ekspertene. Det betyr at den generelle renten bankene annonserer på sine nettsider og i mediene, ikke nødvendigvis er den du får som kunde.

- Hvis du er en sovende bankkunde, kan det være veldig dyrt. Du bør med jevne mellomrom gå inn på finansportalen.no og se etter bedre tilbud i andre banker. Får du ikke gehør hos din egen bank, bør du true med å flytte lånet og eventuelt flytte det, sier Five.

Han mener det er mye å spare på å være et hakk mer aktiv i kundeforholdet til banken:

- Nordmenn generelt er snille kunder som ikke er aktive. Særlig for yngre mennesker med mye gjeld og moderat inntekt, er det ekstra viktig å passe på. Men også for eldre låntakere som ikke er aktive kan dette bli unødvendig dyrt.

Om du ikke tar grep overfor banken, er det sannsynlig at du får dårligere rente enn du kan forhandle fram:

- Det blir viktig å følge godt med. Ta en dialog med banken. Hvis de hever renten og du har mye boliglån, så sjekk om det er riktig at de hever den. Kanskje du har større sikkerhet i boligen enn banken er klar over, og da bør de gi deg en lavere rente fordi du er en god kunde. I tillegg må du selvsagt sjekke om en fagorganisasjon du er tilknyttet eller arbeidsgiveren din har en spesielt god avtale, sier Five.

Han minner også om at man bør justere skattekortet etter rentehevinger, fordi dyrere lån påvirker fradragene:

- Da skal du betale mindre skatt.

- Ingen upris på fastrente

- Det er ingen upris på fastrente og jeg skjønner at folk lar seg friste, sier Kvadsheim.

Samtidig som den flytende boliglånsrenten i utgangspunktet nå ligger godt under 2 prosent, men ventes å stige taktfast de neste årene, tilbyr en rekke banker fastrente på rundt 2 prosent. For fem års binding ligger bankene på litt mer, mellom 2,2 og 2,5.

For noen år siden ville en fastrente på 2 prosent vært utenkelig lavt. Likevel er det ingen klokkeklar anbefaling å binde renta, selv om prisen er gunstigere enn den trolig vil være om noen måneder.

- Hvis ikke økonomien din tåler en rente på 2-3 prosent, bør du binde. Men de fleste tåler en renteøkning, og mange har mye å gå på. Hvis du er en attraktiv lånekunde, og kan få ned mot 1,2 i lånerente før den settes opp, er ikke fastrenta så attraktiv. For en som ikke kan få de beste flytende rentene, er fastrentene mer fristende - da blir det et viktig argument hvor viktig en forutsigbar lånekostnad er for økonomien din, sier Hallgeir Kvadsheim.

- Rentene kan forbli lave

Markedet har ikke nødvendigvis helt samme oppfatning av hvor rentene går som hva Norges Bank anslår nå - det er dermed ingen som kan garantere at renta vil stige til tre prosent. Fastrente blir dermed et slags veddemål om lånekostnadene, selv om nivået stadig er lavt:

- De ligger fortsatt veldig lavt - ti årsrenta var på over 3 og falt helt til 1,99 for ti år. Det er vanvittig. Men hvis du først skal binde, gjør det for fem eller ti år, sier Kvadsheim.

Carsten O. Five tror at renten ikke nødvendigvis stiger så mye som anslått:

- Historisk har det vist seg lønnsomt med flytende rente. Men har du mye gjeld og er redd for privatøkonomien, så kan du kanskje binde halvparten og la den andre halvparten flyte? Du kan se på det som en forsikring. Men vi må forvente lave renter også fremover fordi det er høy arbeidsledighet i Europa. Vi kan ikke ha et for høyt rentenivå i forhold til Europa.