Gå til sidens hovedinnhold

Nå får svenskene være med å kjempe om OBOS-leilighetene

OBOS har mer enn en halv million medlemmer. Og nå får svenskene omsider lov til å være med.

(Avisa Oslo)

Nå er nesten hver tiende nordmann medlem i Norges største boligbyggelag. Men også svensker får lov til å bli medlemmer nå.

En opptelling på tampen viser at OBOS har rundet halv million medlemmer.

Mens koronaåret 2020 var vanskelig for mange norske bedrifter, vokste OBOS med 30.000 medlemmer ifølge en pressemelding. Det er en økning på 7 prosent fra 2019.

Svenskene kommer

Spesielt var veksten sterk mot slutten av året fordi det ble åpnet for at også svensker kan bli medlemmer. OBOS satser nå betydelig på det svenske boligmarkedet. Rundt 220.000 av de norske OBOS-medlemmene bor i Oslo-området, men veksten er betydelig også rundt om i landet.

Saken fortsetter under bildet.

Det kom til spesielt mange mot slutten av året i forbindelse med at det ble åpnet for at også svensker kan bli medlemmer i OBOS. Satsingen på boligbygging og fordelsprogram i vårt naboland har ikke bare gitt mange medlemmer i Sverige, men gjør også at norske medlemmer får enda flere rabattordninger og andre fordeler de kan benytte seg av, melder OBOS.

Les også

Hadde over 50 personer på to visninger: – Det var kø for å komme inn

– Vi har hatt en formidabel start på medlemssatsingen i Sverige som ble lansert mot slutten av året. Vi fikk allerede de første ukene flere tusen nye medlemmer. Nå er en viktig fordel for alle våre medlemmer at de kan benytte seg av medlemskapet på tvers av landegrensene, sier Clarisse Aase Ovrum, direktør for medlemsvirksomhet i OBOS.

Når OBOS nå har etablert seg i Sverige betyr det at norske medlemmer får tilgang til det svenske markedet. Men også at svenskene får være med å kjempe om å kjøpe borettslagsleilighetene i Norge.

Siden 2014 har OBOS etablert seg som boligbygger i Sverige.

– Sverige skal bli vårt andre hjemmemarked, sa konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj til Dagens Industri i 2019. Da var det uttalte målet 40.000 svenske medlemmer i løpet av fem-ti år.

Les også

Tvangsselger gigant-eiendom i populært område til mange millioner

Har bredt seg utover landet

OBOS ble stiftet 19. august 1929 som Oslo og omegn Bolig- og Sparelag (OOBS). Boligbyggelaget ble startet av bygningsarbeidernes leder i Oslo, Martin Strandli, kalt Oslos ukjente grunnlegger, og arkitekt Jacob Christie Kielland, og organisasjonsmodellen var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging: Et andelslag bygger rimelige boliger for sine hussøkende medlemmer.

I 1935 endret laget navn til OBOS, samtidig som det ble etablert en avtale med Oslo kommune om at OBOS skulle være kommunens byggende organ. Avtalen ble forlenget i 1948 etter at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen, samtidig som Aker boligbyggelag ble innlemmet i OBOS.

OBOS har vokst med en rekke fusjoneringer de siste tiårene.

De senere årene har OBOS fusjonert med andre boligbyggelag som Tønsberg og Nøtterøy BBL, Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag, Hetland Boligbyggelag, Jæren Boligbyggelag og Hamar og Omegn Boligbyggelag. OBOS har nå avdelingskontorer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger, Bryne, Tønsberg, Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo.

Opprinnelig bygget OBOS boliger innenfor Oslo kommunes grenser, men i dag driver OBOS virksomhet i hele Sør-Norge.

Kommentarer til denne saken