Nå er det krise i musikkbyen Trondheim. Det er et like stort problem for næringslivet som for kulturen

Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros

Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros Foto:

Det har så klart noe å si hvem som eier, og driver, den private og profesjonelle kultursektoren i byen.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå er det krise i musikkbyen Trondheim. Det kan kanskje virke som en liten sak i ei tid med nok av store problemer. Men vi bør ikke miste av syne hvor viktige verdier vi sitter på i Trondheim på kultur-, musikk- og reiselivsfronten.

I dagens episode av Børsen og katedralen beskriver festivalsjef for Trondheim Calling, Thomas Ryjord, hvordan dagens krise kan føre til en kompetanse- og talentflukt som får ringvirkninger for Trondheim som attraktiv kulturby lenge etter at tilstandene har normalisert seg.

Og som Ryjord påpeker i en kronikk i Nidaros denne uka: All verdens streamingkonserter kan aldri kompensere for tapet det påfører kulturlivet å ikke kunne arrangere konserter. Sist helg ble det klart at det ikke blir noe av årets store konserter og festivaler i Trondheim, og det gjenstår å se hvordan festivalkartet i Trondheim egentlig blir når denne krisa er over.

Men det er kanskje enda mer grunn til å bli bekymret over den langsiktige rekrutteringen til næringa. Svært mange av de som har vært med på de siste års profesjonalisering av musikkbransjen i byen, jobber som frilansere, enkeltpersonsforetak og små selskaper med små marginer. Et økonomisk sjokk som vi er inne i nå kan skremme mange av dem fra å komme tilbake til bransjen når krisa en dag er over.

Og omsetningen som går tapt når byens store festivaler og arrangement avlyses, er i stor grad penger som ville gått til artister, sjenkesteder og hoteller, restauranter og frilansere, og ikke minst leverandører.

Flere i bransjen jeg har snakket med peker spesielt for risikoen for å miste viktige leverandørbedrifter som Trondheim Lyd. En kan så klart tenke at det alltids vil være andre aktører som kan komme til og ta over trønderske bedrifter og festivaler som går over ende, men det er på siden av poenget: Det har så klart noe å si hvem som eier, og driver, den private og profesjonelle kultursektoren i byen. En festival som Pstereo, eid av Trondhjemmere, vil for eksempel så klart alltid ha større forankring i byen, enn det internasjonale aktører har. Og leverandørbedrifter som har sitt tilhold i Trondheim føler så klart mer eierskap til byen enn det konkurrerende bedrifter fra andre byer gjør. I tillegg risikerer Trondheim å miste kompetansemiljøer som er ledende i Norge, og som det har tatt årevis å bygge opp.

Trondheim kommune kan ikke bare kaste penger på problemet. Kommunen står foran en milliardsmell, og det vil for alvor bli trangt om prioriteringene framover. Både skole, helse og velferd og bydrift vil merke at det ikke er penger til overs i månedene, i verste fall årene, som kommer. I morgen og torsdag skal bystyret behandle den økonomiske situasjonen. Mange av bystyrepolitikerne håper nok at staten skal ile til med ytterligere redningspakker for å hjelpe kommunene, og har blikket festet på norgeshistoriens viktigste reviderte nasjonalbudsjett, som kommer i midten av mai. Men kulturbransjen står nok ikke øverst på bystyrepolitikernes prioriteringsliste akkurat nå.

Det som står på spill er imidlertid mer enn inntekten til musikere, frilansere, konsertbookere og konsertscener akkurat nå. For det første har kulturlivet enormt å si både for hvordan vi oppfatter vår egen by, og hvor tiltrekkende den er for alle rundt oss. Ringvirkningene for Trondheim som reisemål - og by å flytte til - er store. Og for det andre er det flere titalls millioner kroner i omsetningssvikt for byens næringsliv som nå går tapt.

Så hva kan gjøres for å hjelpe byens musikkbransje gjennom sin største krise? Kommunaldirektør Ola By Rise uttrykker i Børsen og katedralen stor bekymring, og peker i stor grad på statens ansvar, både for å gi direkte nødhjelp til kulturbedriftene, og for å kompensere kommunene for sviktende inntekter og økte utgifter. Men det er helt illusorisk å tro at staten vil ta hele regninga. Til syvende og sist må Trondheim selv legge en plan for å ta vare på sine egne næringer gjennom denne krisa.

Det kan bli tøft, når flere hundre millioner kroner må spares, og store sektorer som skole, helse og eldreomsorg har store behov.


Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags