Var han kan hende borte i de sju årene som for alltid vil bli omtalt som «den lange natten»? Kom han tilbake til et Rosenborg-lag som sola står opp for igjen?

Det er ikke umulig.

Det kan trolig i så fall i stor grad knyttes til hans komme.

Endelig fikk vi en midtbanespiller som alltid har god tid, og som spiller ballen fremover hver gang det er mulig. Mot Glimt vurderte han det som mulig omtrent tre ganger så ofte som det motsatte. En sånn midtbanespiller har ikke Rosenborg hatt siden..ja, naturligvis siden Ole Selnæs. For han måtte det være rart å måtte sjekke hver gang han fikk ballen, og var rettvendt: Var kantspillerne på vei fremover, jobbet spissen for å gjøre seg spillbar og kom indreløperne på løp inn i mellomrommet? Svaret på spørsmålene er et ubetinget…..TJA….

Kanskje var det derfor Ciljan fikk sjansen fra start, og kanskje var det derfor han spilte en av sine bedre kamper siden hjemkomsten: Han startet, han gjorde seg attraktiv for Ole. Kanskje var det derfor Nypan var såvidt ordinær; Han visste ikke helt at og når han skulle starte.

Nelson fra Canada er en åpenbaring når han er vendt i riktig retning, og da er det en fornøyelse for Selnæs å ha ham foran seg. Når canadieren tror han er Maradona, som skal vende opp og ordne alt på egen hånd, er det for resten bare å løpe hjem i forsvar. Men i motsetning til Carlo Holse: Canadieren har potensiale for å bli en god kollektiv spiller, fordi han har iboende relasjonelle ferdigheter med Ole Selnæs. Men han må snakkes til og disiplineres.

Den første kampen med Ole Selnæs bekreftet at selv han er ikke alene i stand til å skape en sommer.

Men han kan gi en fin vår, selv på denne årstida, for med han kom håpet hjem, håpet om et Rosenborg-lag som endelig forstår hva det er, og hvorfor det var det det var.

Til dem som har lurt på om han er fit, og om fotballformen er intakt: Alt tydet på det hver gang han fikk ballen, forhåpentligvis vil han få den enda oftere, mens han er rettvendt, når sidebackene lærer seg å bruke ham – og til kraftig ettertanke: Han var ikke av de RBK-erne som sto og tøyde i krampa på slutten av kampen. Han har trent alene, og ikke spilt fotball på et halvår, men virker bedre trent enn de som har vært under treningsregimet på Lerkendal.

Neste sesong må vi kunne forlange at Rosenborgerne i det minste virker like godt trent som sine norske konkurrenter.

Neste år må vi også kunne håpe på et RBK-lag som ikke legger seg bakpå og blir passiv mot noen lag på Lerkendal.