Gå til sidens hovedinnhold

Mamma døde fordi det ikke fantes riktig hjelp, til riktig tid.

I solidaritet med barn og unge i risiko, i solidaritet med de som har det mest utfordrende fra før håper jeg at landsmøtet lander på et pragmatisk vedtak om å støtte rusreformen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Kjære Arbeiderpartiet. I mange år var jeg medlem og i åtte av de årene var jeg folkevalgt. Jeg vet at partiet alltid har mange diskusjoner hvor det er ytterkanter og mye rom i mellom. Partiet har tidligere vist at det rommer ulike meninger samtidig som det mestrer å ta utgangspunkt i de verdiene man har som grunnlag for å være nettopp Arbeiderpartiet når man fatter vedtak i vanskelige saker.

Regjeringens forslag til rusreform er ikke den store fasiten som løser alle utfordringer knyttet til illegale rusmidler, men å fortsette med den samme verktøykassen som Norge har brukt de siste 50 årene (minst) er i enda mindre grad en god løsning. Det er til og med kanskje mer skadelig enn det gjør av nytte.

Personlig tror jeg ikke rusreformen løser alt som man kan få inntrykk av, men den er et steg i riktig retning. Min erfaring tilsier at bastante påstander på rusfeltet sjeldent har rett.

Min mamma var rusavhengig i minst to tiår før rusavhengige fikk pasientstatus. Ja, hun døde faktisk samtidig som de første ruspasientene fikk behandling som pasienter.

Hun døde ikke fordi hun var kriminalisert, hun ville ikke levd i dag uansett om narkotika var avkriminalisert, men jeg tror hennes livskvalitet gjennom mange år hadde vært bedre ved en avkriminalisering og jeg tror hennes selvstigma ville vært mindre. Jeg tror kanskje også at mitt opplevde utenforskap som barn og ungdom ville vært litt mindre.

Jeg har ikke oversikt over hvor mange ganger politiet tok seg inn hos oss, la mamma i håndjern, gjorde beslag av noen gram cannabis og sa seg fornøyde.

Hvis færre barn og voksne kan oppleve en slik behandling så mener jeg rusreformen er et steg i riktig retning. «Hvis du ikke forteller sannheten, så skal jeg ta en prat med faren din så du får en real omgang» sa politimannen som satt på huk, så meg rett inn i øyene, inne på mitt soverom da jeg var 11 år og politiet var på razzia.

Konsekvensene av den narkotikapolitikken Norge har ført og de rammene politet har jobbet under har skadet flere enn den har hjulpet.

Rusreformen som den er kan bli bedre, men den blir ikke bedre av å forkaste reformen og starte på nytt. Den blir bedre av å bli vedtatt slik at vi kan jobbe med å styrke de tiltakene og tilbudene som trengs for at det faktisk skal bære et reelt hjelpetilbud fremfor straff.

Stigmatisering av rusavhengige må det fortsatt jobbes med, det handler om kultur og samfunn. Vi må ikke tro at den som har alkoholproblemer ikke kjenner på, eller opplever stigma.

La meg si det helt klart: Mamma døde fordi det ikke fantes riktig hjelp, til riktig tid.

Til slutt vil jeg bare minne om noe som jeg opplever at en del motstandere av reformen har glemt, jeg tror noen ganger at enkelte tilhengere også har glemt dette:

Biltyveri, tagging, innbrudd, dealing, vinnings-virksomhet, vold, overgrep, voldtekt, svindel, ran og våpen er fortsatt kriminelt og skal fortsatt straffes som en kriminell handling.

Det er brukerdoser og individet som har dosene på seg som skal avkriminaliseres, ikke alt annet som fortsatt vil være like kriminelt.

I solidaritet med barn og unge i risiko, i solidaritet med de som har det mest utfordrende fra før håper jeg at landsmøtet lander på et pragmatisk vedtak om å støtte rusreformen, slik at den blir vedtatt i stortinget før sommeren.

Kommentarer til denne saken