Kun 41 av 304 serveringssteder i Trondheim har tariffavtale: – De ansatte blir fornærmet, overrasket og nesten litt sur

– I bransjen vår er det mer vanlig at det ikke er tariff, enn at det er tariff. Til syvende og sist handler det om gode lønns- og arbeidsvilkår.

Det sier Børge Ånesen, leder av Fellesforbundets avdeling for hotell, restaurant og reiseliv.

Et søk hos regnskapstall.no viser at det totalt er 304 serveringssteder i Trondheim registrert som aksjeselskap (AS), norsk avdeling for utenlandsk foretak (NUF), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA).

Av disse er det kun 41 bedrifter som tilbyr sine ansatte tariffavtale. Se full oversikt lenger ned i saken.

Handler om kultur

At hele 86,5 prosent av bedriftene velger å ikke tilby sine ansatte tariffavtale, mener Ånesen skyldes flere faktorer:

– Kultur, lav organisasjonsgrad, stort gjennomtrekk og dårlig utdannede ledere som ikke kan lover og avtaleverket godt nok når de starter bedrift, slår han fast.

– Det er sammensatt. Noen steder kan være gode på lover og regler, men kunnskapsløse om for eksempel hvordan samfunnet er bygget opp, sier han og viser til at nettopp tariffavtalen gjør at Norge har et av verdens mest produksjonseffektive arbeidsmarkeder.

– Det er på grunn av det samarbeidet mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker – altså tariffsystemet, slår han fast.

– Mye vil ha mer

Ånesen forteller at mange bedrifter velger å være medlem av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), men at de fortsatt ikke ønsker å tilby tariff.

– De nyter godene av å være medlem, men ønsker ikke at de ansatte skal kunne nyte godene som kommer av å være medlem i Fellesforbundet eller godene fra tariffsystemet, sier han.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Mye vil ha mer. Mange tenker nok på kostnader og ser på det som en risikovurdering, sier han og legger til:

– Kjører man en bedrift over ende fordi lønnsevnen er for høy, går det jo ut over de ansatte som mister jobben og sannsynligvis en gründer som har stått på for å etablere noe eget.

Han påpeker at tariffavtalen ikke bare handler om minstelønn, men også påvirkningskraft for de ansatte som får større medbestemmelse og påvirkningskraft når det for eksempel kommer til vaktplanen og hvordan driften skal se ut.

– Det betyr ikke at bedriften må be om lov, men at de må drøfte og informere arbeidstakerne mer om ting. Det er kanskje noe de ikke ønsker å gjøre.

Dette bør du gjøre

Ånesen påpeker at det ikke er lovpålagt å tilby tariffavtale og at det heller ikke er Fellesforbundets oppgave å presse det gjennom hos bedrifter.

– Vi er ikke politi eller et SWAT-team som kommer dundrende inn døra for å sjekke hvordan ting er. Det er det medlemmene og tillitsvalgt som skal gjøre. Vi har bare en rådgivende rolle som prøver å tilrettelegge for best mulig lønns- og arbeidsvilkår, sier han.

– Om man jobber for en bedrift og ønsker å få gjennomslag for en tariffavtale, hva bør man gjøre?

– For å få en tariffavtale må man være medlem av en fagforening. Det er ikke noe du alene som ansatt kan kreve, det må være et flertall blant medlemmene. Snakk og luft tankene for kollegene dine, råder Ånesen.

Videre anbefaler han at de ansatte tar kontakt med sin fagforening for å få mer informasjon.

– Så må de organisere seg og velge en kontaktperson eller tillitsvalgt, og be oss kreve tariff på vegne av dem – om de oppfølger kriteriene, forklarer han.

Om bedriften fortsatt nekter, kan de ansatte gjøre to ting: Trekke kravet eller ta saken videre.

– Hvis de ikke ønsker å lage mer trøbbel, kan de trekke det. Det er ingen som skal tvinges til å være med på noe de ikke vil. Men min erfaring er at når de ansatte først har tatt valget og arbeidsgiver sier nei, blir ofte de ansatte fornærmet, overrasket og nesten litt sur, sier Ånesen.

Om de ansatte står på sitt, blir saken tatt videre av Fellesforbundet som varsler riksmekleren om streik.

Et nylig eksempel hvor dette skjedde er Olivia-restauranten i Hegdehaugsveien i Oslo hvor de ansatte nå har vært i streik i over én måned. De streikende ønsker å jobbe under Fellesforbundets tariffavtale – Olivia-ledelsen mener deres husavtale passer restaurantbransjens behov bedre.

Les også

Denne flaska koster 160 kroner halvliteren og de fleste som kjøper den er barn: – Har vært kaos

Sa nei flere ganger

For rundt et halvår siden var Fellesforbundet sist involvert i restaurantbransjen i Trondheim da de ansatte ved Antikvariatet uttrykte ønske om tariffavtale uten å få gjennomslag.

– Der trakk medlemmene til slutt kravet fordi arbeidstaker ikke ønsket det og fordi de ansatte fikk et bedre lønnstilbud, forteller Ånesen.

– Det er andre eller tredje gang de ansatte ber om tariffavtale, og andre eller tredje gang de heller ender opp med lønnsøkning, legger han til.

– Er det en normal løsning?

– Det er veldig vanlig at bedriftene tilbyr en ekstra tier i timen. Det er ikke så mange som går på den, men noen synes jo det er greit. Jeg legger meg ikke opp i det. Det er medlemmene som bestemmer, ikke jeg.

Les også

Dette er byens mest populære ølbuler

– Bedre løsning

Carsten Tourrenc, daglig leder ved Antikvariatet, bekrefter at de ansatte to ganger har bedt om tariffavtale og at det har endt med lønnsøkning.

– Vi har kommet til en egen løsning som er tilsvarende eller bedre enn tariffavtalen, sier han til Nidaros og legger til at det for ham ikke handler om lønn:

– Det handler ikke om at jeg ikke ønsker å betale de ansatte. Rett skal være rett. Jeg regnet ut hva tariffen var på, klasket på litt mer, også fant vi en løsning som fungerte lettere for oss, sier han.

Bedriften har i dag ti ansatte, de fleste studenter.

– Vi har et eget system og ønsker ikke en tredjepart i den lille bedriften vår. Jeg synes det er bedre å kommunisere direkte med de ansatte.

– Med en tredjepart, mener du at du ikke ønsker at de ansatte skal organisere seg?

– Jo, de må gjerne være organisert. Men jeg ser ikke hvorfor en tredjepart skal være innblandet.

Bartender og tillitsvalgt Kristin Evensen bekrefter at de var gjennom en runde i fjor hvor de ansatte var misfornøyde med lønna og at et tilbud kom på bordet som flertallet av de ansatte var fornøyde med.

– Det var selvfølgelig noen som fortsatt ønsket tariff, men demokratiet talte og så ikke grunn til å ta det videre, forteller hun til Nidaros.

– Men jeg skal ikke lyge, det hadde selvfølgelig vært fint med tariff, sier Evensen. Samtidig påpeker hun at de generelle arbeidsvilkårene på Antikvariatet er bra.

– Vi har en veldig fleksibel jobb, vi kan ta oss fri og vi får ha et liv utenom jobb. Jeg vil heller jobbe her med de vilkårene vi har nå og ikke tariff, enn å jobbe et sted med tariff hvor ikke servitørene får ta pause.

På spørsmål om den nye lønnsøkningen faktisk er høyere enn tariff, svarer Evensen at hun er usikker.

– Den er litt under, tror jeg. Men ikke mye. Carsten tenker nok på andre tall og har kanskje inkludert tips, men jeg har heller ikke sett på den nye satsen, sier hun.

Les også

Utested-gründer Jan Tore (52) flytter fra Trondheim

– Et lite steg

Av bedrifter i Trondheim som nylig har ordnet tariffavtale, er Espresso House Nordre og Lokal Bar.

Sistnevnte begynte diksjonene i fjor høst og landet avtalen i januar i år, opplyser daglig leder Andrew Christopher Anfinnsen.

– Vi så behovet for at lønnsnivået skulle opp for de ansatte og så at vi også hadde mulighet til å gjøre det, forklarer han til Nidaros.

– Det var flere ansatte som da lurte på om det var mulighet med tariff, så da tok vi en vurdering i ledelsen og så på hva det ville koste oss. Vi så at det ville være en økning i kostnader, men en økning som vi var villige til å ta for å kunne tilby bedre vilkår for våre ansatte, forteller Anfinnsen.

Les også

Tøff konkurranse satte en stopper for familiebedriften: – Når de bestemmer seg, er det bare å gi opp med én gang

Baren har i underkant av 25 ansatte inkludert deltidsstillinger.

– For oss handlet det mest om lønnsvilkårene. Mye annet som er viktig i tariffavtalen, som forutsigbarhet i vaktlistene og gode arbeidsvilkår, hadde vi allerede på plass. For oss ble det derfor et relativt lite steg å ta.

– Oppfordrer du andre serveringssteder til å følge etter?

– Jeg tenker det må være opp til enhver bedrift og de ansatte å se om det er gunstig, men jeg tenker det kan være bra for bedriftene som driver seriøst å vurdere videre, svarer Anfinnsen og legger til:

– Men så må vi også huske på at serveringsstedet har vært ekstremt skadelidende de siste årene. Det er ikke sånn at om man har tariff eller ikke tariff utgjør hele forskjellen på om det er en bra eller dårlig arbeidsplass. Det er et verktøy. Jeg tror også det er mulig å drive et godt sted med fornøyde ansatte uten tariff.

Eneste Michelin-restaurant med tariff

Som Nidaros tidligere denne måneden har omtalt, er det kun én av 14 norske Michelin-restauranter som har tariffavtale: Speilsalen hos Britannia.

De to andre Michelin-restaurantene i Trondheim, Credo og Fagn, har altså ikke en tariffavtale på plass.

– Vi har rett og slett ikke hatt kapasitet, men det står på agendaen, uttalte Credo-eier og driver Heidi Bjerkan til Fagbladet 11. mars.

Hun påpeker at samtlige av de ansatte på Credo allerede får mer betalt enn minstelønna i tariffavtalen til Fellesforbundet, og at hun er positiv til tariffsystemet.

– Jeg har ingen motforestillinger mot det. Det er positivt at ansatte fagorganiserer seg og er med på å påvirke hvordan bransjen blir organisert og utviklet, sier Bjerkan.

Ved Fagn sier daglig leder Rue Moe til Nidaros at det ikke har vært en tradisjon for tariffavtale de fem årene restauranten har vært åpen og at det heller ikke har vært et tema de ansatte har tatt opp.

– Til tross for at vi ikke har tariffavtale er vi konkurransedyktige på lønn i forhold til bransjens tarifflønn, slår han fast.