Det store bildet er imidlertid at brukere og pårørende er godt fornøyd, med mange dedikerte ansatte som gjør en veldig god jobb. Det er et tjenesteområde med et krevende oppdrag: å balansere brukerne sine helsemessige- og selvstendige behov, pårørende/verger sitt omsorg-, tillits og kontrollbehov, samt ansatte sin fagutøvelse basert på ledelsens stadige prioriteringer. Privatsfæren til brukere og pårørende i en tett og tillitsbasert sameksistens med profesjonelle helsearbeidere på jobb. En grensesnitt “Nidaros” med fordel skulle opplevd fra innsiden.

Men, det er et faktum at forholdene ved nevnte "Kampen", ett (1) privat bofellesskap med fem beboere/brukere, siden etableringen i 2011 har vært preget av krevende samarbeidsforhold. Ikke kun mellom enkelte av de pårørende og kommunens ansatte, men også internt mellom eierne, de pårørende. En situasjon som kulminerte i 2018 med hovedverneombudets stenging av boligen for ansatte pga. trakassering og trusler fra en foreldre. En situasjon som selvsagt fikk betydelig oppmerksomhet både politisk og i flere medier. Når boligen i etterkant ble oppdelt mellom private tjenesteytere og kommunalt ansatte, har situasjonen stabilisert seg betydelig.

At det fortsatt eksisterer uforløst misnøye og mistillit fra tidligere har selvsagt lett for å komme til overflaten når det tilbys en mikrofon. Det oppfattes derfor nyhetsmessig underlig når de konkrete uakseptable forhold det refereres til i oppslagene, i all hovedsak ligger flere år tilbake i tid. Samtidig som konstateres at Nidaros åpenbart ensidig kun slipper til de som uttaler seg ufordelaktig om situasjonen og ikke de som har henvendt seg med en annen versjon. Da blir objektivitet en reell hinderløype for publikum og politikere å orientere seg i.

Det helhetlige hensynet til brukere, ansatte og alle aktuelle pårørende, - det er med respekt å melde nettopp det som er mitt primære ansvar som kommunalsjef for området, og ikke bistå journalistiske forsøk på å nøre opp under historisk fastlåst konflikt som beviselig allerede har alt for mange mennesker sin dype frustrasjon og triste yrkesmessige sorti på samvittigheten.

I oktober vedtok et enstemmig bystyre strategiplan En bedre hverdag for alle 2019-2023. Dette er kommunens strategiplan for tjenester til mennesker med utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser. Flere politikere uttalte at det var gjennomført god brukermedvirkning, mye mer enn for andre planer. Det var en grundig politisk behandling av planen med bl.a. høring arrangert av komiteen.

Planen har åtte løft og 69 tiltak! Nettopp selvbestemmelse og rettssikkerhet er løft nr. 1 i planen, herunder hvordan legge til rette for at utviklingshemmede skal kunne medvirke og fortelle hva de mener er viktig. Kanskje fornuftig å la en 4-årig vedtatt strategiplan få anledning til å komme i gang før det etterspørres en ny annen plan?

Om kvalitet- og tilbud har vært, og er på et for lavt nivå, bør den varslede forvaltningsrevisjonen denne våren kunne indikere, og eventuelt legge grunnlag for å revidere strategiplanen. Tema for revisjonen er Kvalitet i bo- og aktivitetstilbuds tjenester og tildeling av bolig.

Men at det fremdeles er lang vei frem for å realisere målene i den 4-årige strategiplanen, er hevet over enhver tvil. Det er en felles oppgave for alle involverte å bidra til.