Utgangen fra hoppet var så en kunne tro det var Eddie the eagle som kom; braktap på hjemmebane samme dag som lanseringa. Etterpå så det en stund ut til å kunne bli nedrykk. Hvor flaut kunne det bli?

Trøsten for dem som har problemer med å unne andre suksess er at det fortsatt er mange muligheter for fiasko, i alle fall i årets sesong: Europa«eventyret» er allerede over, før det begynte, med knappest mulig margin, riktignok; men det er over. Seriemesterskapet er ikke sikret, på langt nær, og det kan fort bli tap i NM-kvarten mot Drammen, og i så fall ryker den norske utgaven av «finale four», og det vil jo være pinlig, og i sluttspillet kan hva som helst skje.

Kolstad kan fortsatt bli en flopp.

Men jeg anbefaler ingen å satse penger på det. For klubben styrer mot dundrende suksess, langt i overkant av det de mest optimistiske torde tro på. Jeg tipper at gründer Jostein Sivertsen sjekker tabellen hver morgen: Har han drømt den? Nei, han har ikke det. Kolstad har vunnet ni strake seire, hvorav at par ytterst marginale, fordi det er slik håndballen er. Det etterlatte inntrykket nesten halvveis i seriespillet i år 1 er:

  • Solid
  • Importene leverer nesten litt over det forventede
  • De lokale imponerer (stort sett)
  • Ingen ting som tyder på noe som ligner på et sammenbrudd

Jeg minner om at verdens beste håndballspiller, som er fra Charlottenlund, ennå ikke er kommet, og det har heller ikke landslagets fast valg som høyreback, eller den foretrukne midtbacken. De kommer til neste sesong. Hvor skal det da ende?

Tja, antagelig som landets beste klubb, og muligens som deltager i gruppespillet i Champions League, men fortsatt langt i fra det enormt ambisiøse målet om å vinne Champions League. Det er foreløpig ikke mulig å se for seg at det skal skje, og en kan spørre seg hva slags Kolstad vi da eventuelt ser? Til neste år er det sannsynlig at minst tre-fire lokale spillere vil være blant de 10-11 som spiller mest, på et lag som i utgangspunktet må ta mål av seg til å vinne hver eneste av de norske turneringene, i tillegg til å gjøre seg gjeldende i Europa.

Og det er kanskje en mer aktuell ambisjon; «å gjøre seg gjeldende i Europa» - i hvert fall i de nærmeste tre-fire årene?

Uansett: Kolstad imponerer. Kolstad er i ferd med å bli det nye lokomotivet i trøndersk idrett. Kolstad kan, som en annen klubb en gang i tiden gjorde, bygge en kultur som kan spre seg til annen trøndersk idrett og samfunnsliv.

Kolstad har alle muligheter. Jeg begynner å tro at klubben kan komme til å gripe dem.