En fersk utredning som AgriAnalyse har gjort av KlimaKur 2030, viser en håpløs skjebne: Økt reduksjon i antall gårdsbruk som følge av mål om kutt i kjøttproduksjon, innen en tiårs periode.

En direkte fjerning av livsgrunnlaget til over tusen gårder i Trøndelag.

Dette gjør oss redd! Redd for framtida til den Trønderske bonden, redd for sikkerheten til vår egen matvareberedskap, redd for at de avgjørende parter har misforstått helt? Er det virkelig sånn at vi i et fylke som Trøndelag, med store fjellregioner, værutsatte øylandskap og sur gneis, skal legge ned den eneste måten å drive landbruk på i disse områdene? Guro Angel Gimse og André Skjelstad, dere er landbrukspolitisk- og nøringspolitisk talspersoner for hver deres regjeringsparti på Stortinget og Linda Hofstad Helleland, du er distrikts - og digitaliseringsminister, hva er det som er i ferd med å skje!?

AgriAnalyse viser til konkrete tall for de viktige og sentrale virksomhetene i Trøndelag. Tiltaket i Klimakur 2030 vil gi oss en nedgang tilsvarende ca. 300 sauefjøs i 2030. Dette kommer i tillegg til allerede forventet nedgang i fylket. Samla sett vil det være om lag 500 færre sauefjøs i 2030 i Trøndelag, det er brutalt. For ammekua, som ofte blir omtalt som KlimaKU, er prognosene en nedgang på om lag 700 færre ammukufjøs i 2030, i forhold til den forventa utviklinga, fordi utviklinga snur fra vekst til nedgang. For grisen forventer vi at det blir en nedgang på om lag 100 grisefjøs, sammenlignet med den forventede veksten innen 2030.

Er den norske bonden en klimafornektende bygdetulling? Nei, snarere tvert imot. Den norske bonden er svært bevisst på disse utfordringene. Landbruket er ei næring som lever av og for karbonkretsløpet og er dønn avhengig av at dette fungerer!

Et samla landbruk viste allerede i juni 2019 ansvar der de som en av veldig få næringer, skrev en avtale med regjeringen om kutt i utslippene med 5 mill. tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2020-2030, et utslippskutt på 10% av det årlige utslippet av dagens nivå. Altså et utslippskutt lik det Klimakur 2030 foreslår. Dette har næringen forankret og fulgt opp med en egen plan, Landbrukets Klimaplan.

Kort og godt vi skal sørge for at det norske folket har trygg, god, variert og ikke minst nok mat på bordet og da er det viktig å poengtere at rødt kjøtt og melk er viktig del for proteinbehovet for mennesker. Den trønderske bonden tar også på alvor at befolkningsveksten tilsier at vi blir 60% flere mennesker på jorden i 2050 og at disse skal ha mat, samtidig at klimaendringene og samfunnet setter jordbruksområdene under press.

Den trønderske bonden må få muligheten til å bidra til samfunnets sikkerhet når det gjelder mat. Basta.

Grasbasert produksjon, som essensielt er dyr på beite, lar oss drive landbruk over hele landet, punktum. Vil det for eksempel finnes noe som helst grunnlag for å drive slakteri i Trøndelag, ved gjennomføring av den drastiske husdyrreduksjonen som KlimaKur 2030 anbefaler?

Skal vi fjerne oss fra muligheten til å ta vare på sårbare kulturlandskap, sysselsetting i første, andre og tredje ledd, gjennom trygg og sunn mat, foredling og reiseliv?

I diskusjonene som går, savnes en vesentlig faktor i klimaregnskapet. I et regnskap er både debet og kredit viktig! I tallene som presenteres, vises kun utgiftene (utslippene) og inntektene, karbonbindingen er utelatt. Landbruket står for en vesentlig del av karbonbindingen, og disse kommer i stor grad fra dyr på beite.

Det må være lov å stille spørsmålet om matproduksjonen virkelig er syndebukken i klimaendringene når vi vet etter dypdykk av Jens Otto Ulseth i SSB’s årbøker, at fra 1949 til 2018 gikk antall storfe ned fra 1.22 millioner til 874.500, altså en reduksjon på 29% mens antall biler har økt 24-gangen og antall flyreiser økt med 225-gangen i en periode middeltemperaturen har økt drastisk. Samtidig oppleves det urettferdig at utslipp fra dyr som er en naturlig del av et karbonkretsløp, sidestilles med utslipp fra det sorte karbonet, de fossile utslippene.

Vi trenger ikke å kutte i gårdsbruk, når vi kan forbedre. Bedre agronomi gir bedre grovfor som igjen gir bedre foropptak og dermed betydelig lavere utslipp. Forbruket av importerte råvarer i kraftforet må gradvis fases ut og må forsøkes erstattet av proteinkilder vi kan utvinne i skog og hav. Dette for å tette karbonlekkasjen dette representerer. Faktorer som drenering og bruk av fangvekster er også nøkkelord her.

Vi må fortsette å jobbe med forskning og utvikling i jordbruket. I Midt-Norge har Grønn Forskning bidratt med å etablere et forum som samler forskere og gårdbrukere med den hensikt å spisse forskningen slik at problemstillingene til gårdbrukeren står i fokus. De siste årene har disse forumene hatt søkelyset på hvordan vi skal få landbruket mer klimavennlig. Etter Grønn Forskning ble etablert har 60% av søknadene blitt innvilget i regionen vår, dette tilsvarer nærmere 200 MNOK.

Dette forutsetter godt samarbeid mellom næringa og landets politikere, med en kraftig satsing på forsknings- og utviklingsmidler innen avl og agronomi. Det er også viktig med en tanke for klare arealsoner der vi utnytter mulighetene for frukt, grønt og kornproduksjon på de mest egna arealene og grasproduksjon med avgjørende utnyttelse av beite i inn- og utmark.

Klarer vi dette, kan vi slå to fluer i en smekk: Økt verdiskapning i landbruksnæringa og distriktsnorge, samtidig som vi får senka klimaavtrykket i norsk matproduksjon!

Hvordan kan vi godta at KlimaKur ønsker å redusere norsk matproduksjon, framfor å innfri klimaforpliktelsene ved å forbedre den? Hvor er det egentlig partiene står? Vi forventer at trøndelagspolitikerne er på lag med norsk landbruk og matproduksjon. Det er på tide at partiene avklarer hvor de står!

Kjære politikere og det norske folk: Bli med på laget!