Kjersti Buaas
Alder: 40
Født: Trondheim
Yrke: Idrettsutøver
– Hvor er du vokst opp?
– Jeg vokste opp på Nardo i Trondheim, så jeg er ekte trønder.
– Hva har gjort mest inntrykk på deg det siste året, på godt og vondt?
– Kanskje kapasiteten til hjernen og kroppen. Vi har så mye urørt potensial inni oss selv, tror jeg. Potensial som kan komme fram gjennom både aktivitet i naturen, det å være sammen med andre eller å være stille med seg selv. Potensialet kan også trigges gjennom lesing, dans og å være til stede. Det er en fin ting som inspirerer meg. Det er noe alle mennesker har inni seg, som vi deler og som jeg mener er viktig å kjenne på ofte. Det urørte potensialet i det å kjenne seg kreativ, sunn, energisk, opplagt og inspirert, svarer Buaas og tilføyer:
– Det har vært noen kjipe år med korona og nå krig, hvor man kjenner på at det er mye ustabilt i verden rundt oss, men at det ligger veldig mye fint inni oss.
– Hva gjør deg skikkelig glad?
– Det som gjør meg skikkelig glad er å være i fysisk aktivitet. Jeg elsker jo det, det å være i fysisk aktivitet samtidig som jeg er mentalt avslappet. Den krysningen gjør meg skikkelig glad.
– Også gjør det meg veldig glad når folk er snille med hverandre og gjør en ekstra innsats for hverandre.
– Hvilken erfaringer tar du med deg i det nye året?
– Det spiller litt på det jeg svarte tidligere, spesielt når det kommer til å puste. Det å puste med magen er noe vi forteller hverandre når man ser noen som er stressa. Dette året har jeg hatt fokus på riktig måte å puste på. Det å forstå hva et dypt pust faktisk er og det å bruke det bevisst ved å trene pustemuskulaturen. Det gjør meg utrolig avslappet, selv om ting er stressende rundt meg. Det har gode helsefordeler og jeg er glad i å tenke forebyggende.
– Har du noen spesielle juleminner?
– For min del hører snø og jul sammen, så de sterkeste minnene er nok når den første snøen begynner å falle. Da blir jeg i ordentlig god julestemning.
– Hvilke juletradisjoner har du?
– Jeg synes det er fint å pynte juletreet ved å si en ting man er takknemlig for, for hver pynt man henger opp. Det sakker ned prosessen og samtidig deler man med andre.
– Hvordan har du tilbrakt denne jula?
– Den har blitt tilbrakt i Trondheim sammen med familien. Vi er veldig nære hverandre og synes det er fint å være sammen. Vi bytter på hvem som har juleselskap, og innimellom på dagtid er det Vassfjellet for snowboardkjøring eller langrennsski i Bymarka. Å være ute er viktig, man kan ikke bare sitte inne i juleselskap.
– Har du et godt råd til de som leser denne saken?
– Om du leser disse ordene, prøv å være enda mer til stede i hvert ord enn du ville vært om du ikke fikk denne påminnelsen. Det kan være at du tar en pause mens du leser, for eksempel. Jeg er glad i å se mellom hvert ord i en setning, at det er plass og rom. I de rommene kan man finne en stillhet i seg selv. Det er en kul måte å lese på.
– Hvorfor er det ditt råd?
– Det er fordi jeg ser at det moderne mennesket er veldig travelt, får mye stimuli fra den digitale verden og haster seg gjennom dag til dag. Man glemmer å være her og nå, og tenker på det som kommer rundt neste sving. Det er viktig å planlegge og bruke fortiden til å lage gode framtidsplaner, men det å være her og nå kan få større plass.
– Hva er det tøffeste du har vært gjennom?
– Det har vært mange skader opp gjennom tiden. En av de tøffeste var da jeg var 19 år, landet på et hopp og fikk knærne opp i tennene. Jeg slo ut fire tenner, det var blod overalt på snøen og jeg fikk et skikkelig sjokk. Det var en veldig skremmende opplevelse, men for å ikke bli redd og «frike ut», prøvde jeg å holde meg rolig og være til stede i situasjonen, for eksempel da jeg ble kjørt til legevakta. Jeg tenkte at «kan jeg gjøre dette til noe fint, kan jeg kanskje gjøre alt til noe fint»
– Hvor er du om 10 år?
– Jeg håper at jeg har levd livet med mye tilstedeværelse og at jeg har en sunn og god kropp. Jeg håper også at jeg enda vokser, er nysgjerrig og leken. Også har jeg skrevet en bok. Den har jeg allerede begynt på og handler om det å være til stede, med opplevelser og historier fra min idrettskarriere knyttet opp mot det.
– Hva er det flaueste du har opplevd?
– Det første jeg kommer på er da jeg var 10 år og veldig glad i ballett. Jeg var ganske sprek og skulle hoppe i spagat foran ganske mange andre voksne og barn. Men da jeg gikk ut spagaten revnet hele buksa mi på innsiden. Det husker jeg var så flaut at jeg ville grave meg ned. Hadde det skjedd i dag ville det nok ikke vært så flaut.
– Hva er ditt stolteste øyeblikk?
– Det må kanskje være OL-medaljen i Torino i 2006. Ikke nødvendigvis fordi det var en OL-medalje, men mest på grunn av at jeg hadde hatt en vanskelig opplading og hadde vært skadet. Da bestemte jeg meg for å skikkelig stole på meg selv. Det å få til noe når man har gått skikkelig inn i seg selv og snudd måten man tenker på, det gjør meg stolt.
– Hvordan er balansen din mellom jobb, familie og fritid?
– Den er ganske bra og noe jeg er bevisst på. Jeg ser selvstendig næringsdrivende og må holde balansen selv. Det er en utfordring, men jeg synes jeg har et godt forhold til det. For å gjøre en best mulig jobb vet jeg at jeg må ta vare på meg selv. Det gjør jeg ved meditasjon, pusteøvelser og trening. Da gir jeg tilbake til meg selv samtidig som energien går ut.
Buaas har også startet opp et firma hvor hun underviser i meditasjon og mentaltrening.
– Det er noe jeg har utviklet fordi jeg synes det var så viktig gjennom idrettskarrieren.
– Hva inspirerer deg?
– Jeg blir inspirert av veldig mye, blant annet god mat, musikk, naturen og det å være aktiv. Klatring for eksempel, og det å mestre noe fysisk og mentalt. Alt som gjør at jeg fokuserer. Når jeg er fokusert er jeg som oftest ganske inspirert.
– Også det å være snille med hverandre. Det inspirerer meg når folk tar initiativ til å lytte til hverandre og skjønne hva den andre trenger.
– Hvor mange ganger i uka lager du middag?
– Rundt fem. Det er stor variasjon, også er jeg glad i plantebasert mat. Jeg er ikke helt vegetarianer, men jeg er glad i å være kreativ med grønnsaker eller det man egentlig ser på som sideretter. At det heller blir hovedretten.
– Har du noen personer som har motivert deg?
– Mange. Alle i familien har vært superstøttende mot hverandre. Mamma og pappa er en viktig grunn til at jeg har hatt så stor tro på meg selv og at jeg kan få til ting, fordi de alltid har vært så motiverende. De passet på å si at vi var flinke til ting, selv om vi kanskje ikke alltid var det.
– Også finner jeg også masse motivasjon i ulike podkaster eller bøker fra både norske og utenlandske personer som gjør ting som er progressivt.
– Hvordan ser en perfekt dag for deg ut?
– Jeg er glad i å våkne med soloppgangen, om det er sol. Det første jeg gjør er å gå ut å få litt dagslys. Det kan være alt fra fem minutter til en løpetur eller noe slikt. Jeg synes også det er fint å gjøre meditasjon og pusteøvelser som en tidlig fase av dagen for å starte bevisst, etterfylt av en kopp cappuccino med kokosmelk fra kaffemaskinen. Så må jeg gjøre noe aktivt, for eksempel Vassfjellet for å kjøre snowboard, etterfulgt av yoga eller tøying.
– Jeg spiser sunn mat gjennom hele dagen. Og er det en «perfekt» dag trenger jeg ikke jobbe. Foto og film er ofte en stor del av dagen min uansett, også vil jeg gjøre noe kreativt, som for eksempel maling. Også liker jeg å være sammen med folk som inspirerer meg. Siden det er en «perfekt» dag må jeg også lese en bok, få med meg solnedgangen og legge meg rundt klokken 22.
– Har du et vendepunkt i livet?
– Jeg føler ting går i berg-og-dalbane. Det går opp og ned hele tiden, så jeg kjenner ikke på ett vendepunkt. For når man tror man har skjønt livet, så viser det seg etterpå at «nei, jeg skjønner jo ingenting». Det er fint, og jeg tror ikke det er et punkt hvor man plutselig skjønner hele greia. Da er man ikke motivert til å utvikle seg.
– Noe som har gjort deg til den du er i dag?
– Det er helt klart familien. De er en stor del av den jeg er. I tillegg kan jeg nevne kolleger som jeg har kjørt snowboard med og konkurrert mot, og trenere. Også husker jeg læreren min på barneskolen som vi kalte for «vesla». Hun var streng, men rettferdig og faglig dyktig. Jeg tror at når man er LITEN, er det viktig å ha bra folk rundt seg for å få et godt grunnlag. Også var jeg jo stort sett ute og reiste hele tiden fra jeg var 17. Det har helt klart formet meg på en annen måte enn om jeg ikke reiste.
– Hva bekymrer du deg for?
– Jeg har ingen konstant bekymring, men det kan være hva som helst. Om jeg i utgangspunktet er litt ustabil, merker jeg at bekymringene kommer lettere. Det kan være tullete ting, eller frykt for at noen du er glad i skal dø. Jeg tror det er mye å hente på å bli kjent med hvordan hjernen og tanker inne i hodet fungerer, da får man mer forståelse for seg selv og skjønner at man ikke trenger å tro på alt man tenker. Jeg ser på bekymringer som en del av det å være et menneske, men man kan bli flinkere å håndtere det.
– Hva gleder du deg mest til i 2023?
– Jeg gleder meg til å fortsette å utvikle meg. Det kan være sider med meg selv som jeg ønsker å mestre ved å ta i bruk fysiske og mentale verktøy. Jeg ser jeg fram til muligheten for å dele kunnskap om mentaltrening, tilstedeværelse og pust både på individnivå og opp mot næringslivet. Jeg kommer til å være mye i Vassfjellet gjennom vinteren i forbindelse med samarbeidet vi har rundt markedsføring, aktiviteter og utvikling av vinterparken. VI deler en stor lidenskap for vinterglede.
– Er det noen andre fra Trondheim du ønsker å bli litt bedre kjent med gjennom denne serien?
– Åge Aleksandersen. Det kunne vært fint.
De andre delene av serien kan du lese her:
Ser fram mot et nytt konsertår i Trondheim: – Helt uvirkelig
Han har vært gjennom oppturer og nedturer i år. Nå ser Bendik (24) fram til en skikkelig romjulsfest
Alf (67) forsvant fra TV-skjermen. Dette gjør han nå
Ane (22) forlot alt og flyttet til andre siden av verden: – Satte meg på et fly uten å vite hvor jeg skulle bo
Husker du henne? Tove «forsvant» over natta: – Hverdagen ble litt tam
