Viaplay er en del av Nordic Entertainment Group (NENT) som blant annet har kjøpt rettighetene til å overføre langrenn. Johannes synes ikke at medier skal sponse idretten, da det kan føre til at det settes spørsmål ved uavhengigheten.

Dermed har han allerede demonstrert at han har skjønt mye mer enn avtalepartnerne, som er skiidretten og NENT, om virksomheten til dem begge. De burde i fellesskap være bekymret for integriteten, men NENT har knapt noen uavhengighet å bekymre seg for. Skifolket burde i tillegg uroe seg for hvordan dette kommer til å påvirke interessen for langrenn.

Den første helga antyder det vi alle visste ville skje; seertallene stupte. Langrenn har frivillig startet en vandring inn i skyggenes dal, for kortsiktig økonomisk gevinst.

Johannes Høstflot Klæbo heiser egentlig pressefrihetens fane. Media skal være uavhengig av alle særinteresser, ikke minst økonomisk, og dermed stå fritt til å slå i alle retninger. I den grad medieaktørene nå kremter og truer med å heve røsten, for å peke på «de vanntette skottene», som de pleier å kalle det, mellom redaksjonell og kommersiell virksomhet, kaller det på en rå latter, eller eventuelt et oppgitt skuldertrekk. I verste fall fremkaller det gråt. Men da er du naiv.

I de kommersielle tv-kanalene er det knapt en lettvegg mellom redaksjon og kommers, og det er ikke snakk om skott lenger i de tradisjonelle mediene heller. I NENT-gruppen er det faktisk ingen grunn til å markere noe påstått skille i det hele tatt, for der driver de ikke journalistikk. Der ligger den store ulykken for skifolket som har solgt seg så «billig» (i alle andre betydninger enn i kortsiktige millioninntekter). Det er ikke få seere i seg selv som er farligst for langrennsfolket nå. Det er manglende troverdighet fordi idretten kringkastes på en kanal uten uavhengig journalistikk.

Også de store tradisjonelle mediehusene som faktisk driver med journalistikk, for noen av dem gjør fremdeles det, burde tenke nøye gjennom om det er lurt å knytte seg så tett til toppidretten. Det kan hende at Adressas journalistikk mot Rosenborg ikke er påvirket av de kommersielle bindingene, men til det er det for det første én ting å si: Integriteten sitter i hodet på mottakeren, eller leseren, eller som det kanskje heter nå for tida: Kunden.

Det er ikke sikkert publikum tror at det er slik. Allerede der har Adressa i så fall et problem. Dessuten kan det være at kunden har delvis rett. Jeg tror faktisk det.

Johannes Høstflot Klæbo har faktisk skjønt hva dette overordnet handler om. Og han tar belastningen med å markere det. Det er utfordrende i forhold til å holde fokus på prestasjonen.

Så er det naturligvis mulig å tenke seg at han her har funnet en god sak å markere avstand til Norges Skiforbund på, for å fremprovosere et brudd. I så fall skal han ha ros for timingen og argumentasjonen, selv om han er spilt i posisjon av Norges Skiforbund selv. Det kan til og med tenkes at forbundets svake prinsipielle holdning her gjør det rimelig at han begynner å tenke sitt om det fremtidige samarbeidet.

Det vil i så fall være synd for norsk skisport, og antagelig også for Johannes. Den norske landslagsmodellen er en veldig bra sak, som alle burde verne om.

Skiledelsen har selv svekket den, først ved å selge seg til NENT, deretter ved å gjøre vondt verre ved å la seg bruke til en form for sportsvasking, der rettighetshaveren prøver å sukre pillen ved å spytte i enda noen kroner.