Gå til sidens hovedinnhold

Ingvild Kjerkols tale til Ap-årsmøtet: Konfronterende og tydelige der vi må – forsonende og samarbeidende der vi kan.

– Det er ingen naturlov at sosialdemokratiet har en ledende rolle. Vi må gjøre oss fortjent til den, sa Ingvild Kjerkol (Ap) i sin åpningstale til Arbeiderpartiets fylkesårsmøte.

TALE

(Trønderdebatt)

Kjære partivenner! I partiet vårt er det en del som hadde sansen for Tony Blair og hans «New Labour». Jeg var ikke helt der. Men etter mange år i opposisjon uttalte Tony Blair før valget i 1997 at «I love my party. I just hate it being in opposition».

Akkurat det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg er veldig glad i partiet vårt. Men jeg hater, eller misliker, at vi er i opposisjon. Det har vi vært lenge nå.

Mitt håp er at vi ved valget 13.september setter en stopper for Høyres tid i regjering. Det vil kreve mye av oss. Både som parti og som aktive partifolk. Jeg har vært tillitsvalgt i Arbeiderpartiet lenge. Mitt første verv var i 1995 da jeg var 20 år og ble valgt inn i kommunestyret i Stjørdal.

I motsetning til mange andre unge var jeg ikke aktiv i AUF, jeg var aktiv i mitt lokallag Stjørdal Arbeiderlag. Årene med tillitsverv og som folkevalgt har formet meg, og jeg har lært utrolig mye. Om meg selv og om politiske prosesser.

Om at etter nedturer kommer oppturer (og etter oppturer kommer nedturer). Den ene dagen er man nederlagsdømt, den neste dagen er man nærmest uslåelig.

En av tingene jeg har lært er at man må forsøke å blande real-politikk og ideal-politikk. Arbeiderpartiet på sitt beste er begge deler. "Brød og roser", som noen kaller det.

«Politikk er vilje» som Olof Palme sa. Å hver dag stå opp og ville noe og påvirke retningen for det samfunnet vi leve i. Vi skal framover, ikke bakover. Vi trenger et stort, bredt sosialdemokratisk parti som er tydelig og som vil noe.

Ikke bare administrere. Ikke bare styre. Men som vil noe. Jeg tror at Arbeiderpartiet som et bredt folkeparti har gode år foran seg. Ikke bare bak oss som motstandere og en del kommentatorer hevde. Arbeiderpartiet bygde landet etter krigen – den jobben blir aldri ferdig. Politikken blir aldri - og skal aldri bli ferdig.

Kjære partivenner - Det er ei underlig tid vi lever i! Pandemien har vist at ingenting er viktigere enn vår felles helse. En sterk offentlig helsetjeneste for alle – og solide velferdsordninger – det er vår viktigste beskyttelse mot viruset.

Trygghet for helsa og trygghet for arbeid henger nøye sammen. Konsekvensen av pandemien for resten av samfunnet kan komme tilbake som nye helsekriser, hvis vi ikke finn en trygg vei ut. For Arbeiderpartiet er dette politikkens hovedoppgave.

Vi var ikke godt nok forberedt. Norge må, som et minimum, ha store nok lagre for smittevernutstyr og medisinsk utstyr for krisesituasjoner. Intensivkapasiteten på sykehusene må økes. Nå er den i ferd med å bli sprengt på Østlandet i tredje smittebølge. Forrige gange det var en liten vekst i intensivkapasitet var i 2010, på vår vakt, etter svineinfluensaen.

Les også

Kjernen i Trøndelag Aps problemer er at de behandler hverandre så brutalt

Høyre holder fortsatt fast på at det ikke er nødvendig. Jo – det er det!! Selv om det kanskje snør bare noen få måneder i året – kjøper vi en skikkelig snøplog. Beredskap handler om å prioritere noe du kanskje ikke får bruk for. Kapasiteten mot virusangrep i helsetjenesten er dårlig sammenlignet med kapasiteten mot militære angrep i forsvaret.

Arbeiderpartiet er garantisten for at vår felles offentlige helsetjeneste styrkes og utvikles – med fagfolkene i front. Jeg mener vi i Trøndelag må utdanne de fagfolkene og spesialistene som helsetjenesten trenger selv, i egen region, i årene som kommer.

Det betyr at Arbeiderpartiet vil gjennomføre kraftfulle satsinger ved NTNU og Nord universitet i samarbeid med sykehusene og kommunehelsetjenesten. De store etterkrigskullene er i ferd med å bli gamle nå. Eldrebølgen som vi har snakket om i mange år er her.

Vi har åtte tapte år med Høyre-regjeringa, som i tillegg forsterkes av pandemien. Koronakrisen har også tydelig vist at de som utfører de aller viktigste jobbene under krisen – i helsetjenesten, transport, renhold, servering og varehandel – ligger i bunnen av inntektsfordelingen og lenge er blitt hengende etter i inntektsutviklingen.

Arbeiderpartiet mener hele, faste stillinger skal være standarden i arbeidslivet. Hele faste stillinger er dessverre heller ikke virkeligheten for mange av disse yrkene.

Noen vil ha oss til å klappe for dem fra smittetrygge verandaer. Veien videre etter pandemien bør i stedet motivere fagbevegelsen og andre til å ha høyere ambisjoner. Vi får ingen god gjenreising dersom den viktigste innsatsen får dårligst betalt eller arbeidsplassen fortsatt er usikker og stillingsprosenten lav.

Nedstengningen rammet ulikt, og gjenreisingen må kompensere for ubalanse i fordelingen av byrder. På veien ut av pandemien må vi ha begge hendene på rattet – det vil ikke være godt nok for vanlige folk å flikke på høyresida sine prioriteringer. Vanlige folk trenger et parti som setter deres interesser først når landet igjen skal åpnes og bygges.

Jeg tror på et godt valgresultat. Og jeg tror på at Jonas Gahr Støre bli landets statsminister fra høsten. Men som Vømmøl sang før: «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl». Virkelig ikke.

Det er en formidabel oppgave vi står foran, vi som er aktive sosialdemokrater i Norge i dag. Sosialdemokratene sliter i mange land, velgerne hopper av og velger fløypartier eller sofaen. Tidligere store, statsbærende partier på venstresida er redusert til småpartier.

Det er ingen naturlov at sosialdemokratiet har en ledende rolle. Vi må gjøre oss fortjent til den. Da må vi heve blikket, rette ryggen. Et parti der "kamerat" ikke bare er et ord man åpner innlegg i partiforsamlinger med, men der kameratskap og solidaritet er grunnmuren. Der alle – kvinnfolk og mannfolk, unge og gamle – føler det er meningsfullt og motiverende å jobbe for felles mål.

Og at det er trygt å være i partiet.

Og vi som er tillitsvalgte og folkevalgte, på alle nivå, har et ansvar for å skape denne tryggheten. Er du tillitsvalgt og folkevalgt er du stor og sterk fordi du representerer noe større den deg sjøl. Og er du stor og sterk, må du også vær klok og snill.

Nådeløs mot urettferdighet, men snill. Klok nok til å sette partiet først, fordi partiet er redskapen til vanlige folk.

Mange er frustrerte over oppslagene foran et nytt årsmøte. Jeg forstår det godt. Vi må begynne å snakke politikk. Målbære vanlige folk sine interesser – noe å leve av og noe og leve for. Være konfronterende og tydelige der vi må – forsonende og samarbeidende der vi kan.

Trøndelag skal ha som ambisjon å komme styrket gjennom pandemien, med flere konkurransedyktige private bedrifter og flere arbeidsplasser. I denne sammenhengen er det kanskje spesielt viktig at vi ikke bruker et falskt bilde av forholdet mellom privat og offentlig virksomhet.

En gjenstridig misforståelse i den økonomiske debatten vil ha det til at det offentlige lever av privat sektor. Dette er en klassisk feilslutning som lett kan skape nye ubalanser i gjenreisningen av norsk økonomi. Det er selvsagt en gjensidig avhengighet mellom offentlig og privat virksomhet. Ingen har forrang.

Jeg elsker ordet blandingsøkonomi – det er sosialdemokratiet sagt på økonomsk, som jo er et eget språk. Vi må evne å blande real- og ideal-politikk til beste for folk og samfunn.

Partivenner: Det er ikke mange avisforsider jeg er oppriktig glad i. I hvert fall ikke den siste uka. Men denne liker jeg veldig, veldig godt. Den er fra august 2013. Åtte år siden. Her ser vi hele Trøndelagsbenken står sammen om politiske saker. På tvers av partigrenser og to fylker som siden er blitt ett.

Siden dette oppslaget har noen her blitt statsforvaltere – andre redaktør eller pubeier i Halden. Mens noen av oss ikke har kommet av flekken!

Det er behov for en ny forpliktelse for Trøndelag. Kursen for Norge staker vi ut i det nye partiprogrammet som behandles på landsmøtet om kort tid. Og som Jonas skal tale til oss om etterpå. Jeg har vært så heldig at jeg satt i programkomiteen, og må si jeg er fornøyd med resultatet.

Blant annet at det første punktet på lista med forpliktelser fra 2013, realisering av Ocean Space Centre – nå er tatt inn i vårt partiprogram. Arbeiderpartiet ved næringsminister Sylvia Brustad var den første statsråd som i 2008 ga millioner til utredning av Ocean Space Centre. Det er et maratonløp som nå nærmer seg siste sving.

Det er da nesten 20 år siden drømmen om et nytt marinteknisk senter i verdensklasse ble født. Det blir dyrt – men legger man til grunn alle verdiene som er skapt i marin og maritim sektor, fra modellering og utprøving i den gamle skipsmodelltanken på Tyholt fra 1939, så er det ikke dyrt. Arbeiderpartiet skal være garantisten for realisering av Ocean Space Centre

Folkens: Ting tar tid. Det er 40 år siden vi begynte å jobbe for å elektrifisere Trønderbanen – Regjeringa gikk i går bort fra tidligere vedtak for Trøndelag – ingen elektrifisering til Steinkjer. Ende de har spist kake på nesten hver stasjon.

Det aksepterer ikke Arbeiderpartiet – det skal vi levere. Dette er forpliktelser vi ønsker å få gjennomslag for i Stortinget. Og helst gjennomføre fra regjeringskontorene.

Partivenner: Det er mindre enn et halvt år til Stortingsvalget. La oss sammen vise hva som bor i oss, la oss vise vanlige folk en ny start for Trøndelag, la oss samarbeide bredt om gode løsninger, la oss kjempe imot høyresida sine smale interesser for dem som har mest fra før, og la oss vinne valget 13. september.

Talen gjengis med tillatelse. -red.

Kommentarer til denne saken