Det er blitt så populært å definere langrenn som gårsdagens idrett, en sak for svensker (på jentesida) og nordmenn (gutta) – som nekter å være med på utviklinga. Framtida kommer til Trondheim om bare to år, og du kan bare forberede deg på det som kommer til å bli en storslagen folkefest, i Granåsen og i byen – og ikke minst: Med lokale deltakere i alle øvelser.

Det siste er også overraskende i forhold til den bekymring som er innmeldt de siste årene. Derfor minner jeg om at verdens beste kvinnelige kombinertløper kommer fra Granåsen Skiteam, Trønderhopp leverer i toppen for begge kjønn, og flere er på gang. Johannes Høsflot Klæbo er den han er, og to av gullmedaljevinnere i gårsdagens jentestafett er trøndere.

Det var den som fikk Stig Rune Kveen til å grine. Han skal være stolt over jobben som er gjort, og han skal være stolt fordi han viser det.

Var det noe folk var enige om før denne skisesongen, så var det at Norge ville bli vanskelig å finne på resultatlistene i jentelangrenn, for der er det Sverige som dominerer. Hvis du likevel var blant de få som hadde litt trua, tviler jeg på at du tenkte på Astrid Øyre Slind (35) og Anne Kjersti Kalvå (30). Nå har de begge gull, Astrid i tillegg en bronse i dette mesterskapet. Det vil mest sannsynlig bli flere.

Antakelig hadde du avskrevet Ingvild Flugstad Østberg også, for hun ble jo ikke kvitt helseutfordringene sine. Alle hadde i grunnen gitt opp henne, med unntak for hun selv og trenerne.

Den nye trenerduoen på jentesida, Kveen og Sjur Ole Svarstad, har ikke funnet på noe nytt. De har satset på gamle, anerkjente treningsmetoder, hardt arbeid – og ikke minst: Godt humør. Det siste er kanskje viktigst av alt, i tillegg til at det er halvparten av sippinga etter triumfene. Stafettseieren i går kom mindre enn ett år etter at norsk jentelangrenns havarikommisjon leverte sin forholdsvis knusende rapport.

I en skinasjon som Norge, der «alle» går på ski, og noen av de mange går for å bli best, vil det alltid kommer opp nye toppløpere, før eller senere. Astrid og Anne Kjersti Kalvå er begge i kategorien «senere». Det er oppmuntrende for de forholdsvis mange trønderne som ligger i vannskorpa, og som har et håp i forhold til VM i Granåsen. Det skal de holde liv i. Jeg tør ikke spå hvilke nasjoner som kommer til å dominere om to år, men holder muligheten åpen for amerikanere, tyskere og finner, blant flere – sammen med svensker og nordmenn.

Mange av de siste snakker trøndersk.