Fredag 17. mars kom Adressa med en artikkel som angår syklister og gående på Bakklandet. Fra Singsakerbakken og til Nygata belyses det problematiske og gjentakende problem vedr. syklisters manglende hensyn til kjørereglene i den omtalte strekning. Strekningen fra krysset ved Bybroa og til Nygatan, er for lengst definert som gatetun. Dermed er syklister på gjennomfarts-kjøring pålagt å holde gangfart.

Bakklandet ble fredet på 70-tallet etter at «galematiasser» i kommunen hadde foreslått firefelts motorvei gjennom bydelen og ville «rive skiten». Samfunnsbevisste byborgere måttet ty til aksjoner som heldigvis resulterte i at den verneverdige og historiske bydel fikk leve.

Siden den gang har hele bydelen blitt en av Trondheims mest attraktive område å oppsøke for kafébesøk eller bare for å treffes i Norges mest sosiale kryss ved Bybroa. Ja, ta en prat midt i gata. Rusle, eller å innta en kopp kaffe på fortaus-serveringsstedene med de gamle trehusene som kulisse, er noe av det mest populære både turister og byens befolkning oppsøker. Ja der kan barnevogna stå i ro, litt ut i gata, og barn kan nyte en is i krysset Brubakken/Bybroa.

Kommunen forslår ved talsperson Inger Mari Eggen, å drive gjennom et saksforslag som ble vedtatt i 2021, ved å starte opp graving etter sommeren i år. Dette innebærer tre meters «glatte steinheller» midt i gågata i det berørte område for å «minske konfliktnivået» mellom gående og syklende. Hva er det kommunen prioriterer i en gågate? – når det ifølge Trygg Trafikk «er gågater i utgangspunktet beregnet for gående, og det er kun tillatt å sykle der når gangtrafikken er liten, og at det ikke er tillatt å sykle forbi gående raskere enn i gangfart».

Bakklandets velforening, representert ved Øyvind Brandtzæg, Espen Eid og Charles-E. Franqouis, stiller opp i Adresseavisen og uttrykker at planen må stoppes. Undertegnede anser at den nye planen vil gi syklister en fysisk grunn til å kjøre enda fortere enn hva dagens sidefelt gir dem. Velforeningen uttrykker frykt for at Bakklandet ved den nye planen vil kunne bli en «syklistenes motorvei» gjennom byen. Undertegnede vil legge til at det sikkert vil bli bra for syklister også vinterstid da plogen vil prioritere å skrape snø på denne rulletraseen, mens fotgjengere må tråkke i brøytekantene på siden.

La dagens løsning være slik den er, og ikke bruke nye millioner på å øke konfliktnivået mellom gående og syklister. Bare i 2015 brukte kommunens miljøpakke 12 millioner på nye heller og brostein i Nygata.

På Strøget i København. I Gamla Staden i Stockholm, På Rambla I Barcelona, er det ikke laget sykkeltrasé. Heller ikke på Karl Johan i Oslo fra Stortinget og til Østbanen. Gående skjønner hvorfor. Selv på en sykkel- og kombinert gangvei langs vannet inn til Palma på Mallorca, er det delte felt, men der hvor gangveien kommer til tettsteder, ligger det «gangfart-symbol» med kun 7 km fartsgrense malt i asfalten.

På vei fra Lerkendal mot Solsiden, har kommunen lagt til rette for syklister over Elgeseter bro, Bispegata og ned Kjøpmannsgata. Med røde sykkelfelt i begge retninger. Dette er i dag ikke en sterkt trafikkert sykkeltrasé. Og på vei mot Solsiden får syklister på «Blomsterbrua» en bredere tilgjengelighet enn fotgjengerne selv om gående er i stort flertall også der. Der hvor folk går med plastposer i begge hender, og gjerne flere sammen, må nødvendigvis benytte deler av sykkelfeltet for å kunne passere hverandre.

Nei, og atter nei. Dropp den planlagte «syklistforbedring» på Bakklandet, selv om den ble vedtatt i formannskapet i 2021. La gående beholde sin «fredede prioritet» på Bakklandet. Likeså over Bybroa, der turister i store ansamlinger stopper opp for å høre om byens historie før de følger guiden i flokkens hele bredde gjennom nedre Bakklandet.

Undertegnede har vært vitne til mang en nestenulykke i alvorlig kategori i området. Kommunen må derfor minske konfliktnivået mellom gående og syklister ved å oppfordre syklister til å benytte Kjøpmannsgata, hvis de ikke kan forholde seg til gangfart-kravet på Bakklandet (dvs. gående med sykkelen, ref. «Trygg Trafikk» sine regler og eksisterende skilting).

Og om syklister skal prioriteres i distansen fra sør og inn mot Sentrum, lag en tunnel eller kulvert under «Jugendronningen», og derved lage en bred boulevard/aveny med adskilte felt for gående, syklende, bilister og kollektivtrafikk delt av en midtrabatt med piletrær. Det var intensjonen på 60-tallet. Derfor ble alle nye bygg reist tilbaketrukket slik at det skulle bli en bred og innbydende innfartsåre før byen åpner opp for Nidelva og Nidarosdomen.