(Trønderdebatt)

25. august vedtok bygningsrådet at Maskinistgata 2, den gamle Tollpost-tomta på Nyhavna, skal reguleres til hotell. Kun uavhengig representant Ragna Vorkinnslien stemte mot, og foreslo heller at kommunedirektøren skulle vurdere om kommunen kunne kjøpe tomta med formål om sosial boligbygging i henhold til Boligpolitisk plan.

Dette skjedde til tross for at naboene på Svartlamon, og deres støttespillere, har samla inn 3 000 underskrifter mot planene. Dette skjer til tross for at dette er et område som er mye mer egna for boligbygging enn for eksempel industriområdene på Nyhavna. Det hjelper ikke at hotellet er såkalt «nedskalert», dette hotellet er ikke det Trondheim øst trenger nå.

Les også

Innbyggerne må prioriteres foran hotellgjester

Men sosial boligbygging er åpenbart utelukkende en teoretisk øvelse i Trondheim kommune. For enten tomtene er i på Lade, Nyhavna eller andre steder er det fortsatt tomteregulering på utbyggernes premisser som er grunninnstillinga for byutvikling her i byen. Innbyggerne kommer i andre rekke, om de da ikke er eiendomsutviklere eller bemidlede nok til å kjøpe eksklusive leiligheter der det før var arbeidsplasser. Dress skal erstatte kjeledress, hotellgjester er mer velkomne enn arbeidsfolk.

I nevnte Boligpolitisk plan, som ble vedtatt i fjor, står det mye bra. Svært mye bra, faktisk. Det skal utredes en tredje boligsektor, kommunale utleieleiligheter skal gjøres tilgjengelige for større grupper, og det skal vurderes etablert et kommunalt boligbyggelag. Men siden vedtaket har fint lite skjedd. Kommunedirektøren og eierskapsenheten motarbeider alt som minner om et retningsskifte i boligpolitikken, og posisjonen bedriver business as usual.

Alt annet enn ren markedstenkning er enten for dyrt eller for dårlig utredet, virker det som. Den lengste og mest kronglete veien i politikken er i sannhet den fra vedtak til iverksettelse. Er den boligpolitiske planen i det hele tatt verdt å betale skylagring for?

Jeg er forundra over at partier som, i samarbeid med Rødt, jobba så hardt for å få denne planen på plass er så tafatte med å følge den opp i praksis. Hvorfor skal vi ha enda et Scandic-hotell der vi kunne hatt en utvidelse av Svartlamon? Hvor skal den sosiale boligbygginga i det hele tatt foregå? Hvem er det vi utvikler denne byen for? Når kommer den rødere, grønnere og rausere politikken vi er blitt lovt?