(Trønderdebatt)

Kinesiske myndigheters behandling av uigurene anerkjennes av USA som folkemord. Regjeringen bør offentlig støtte USAs ytring og kreve at FN får fritt innsyn i interneringsleirene for å rapportere om menneskerettighetssituasjonen.

Kina har i flere år drevet systematisk undertrykkelse av uigurene i Xinjiang-regionen. Ifølge Amnesty sitter omtrent én million uigurer massefengslet i hva Kina kaller «utdanningssentre», men som i virkeligheten er interneringsleirer hvor uigurene blir fratatt sin kulturelle identitet og trent opp til å være «gode kinesiske borgere». Mange blir torturert, drept, påført seksuelle overgrep og tvangssterilisert slik at den uigurske minoriteten ikke skal øke i folketall. Uigurene er også et offer for intens digital overvåking, blant annet via biometri.

Kina er en viktig handelspartner for de aller fleste land, noe som gjør det krevende å stille krav om riktig bruk av menneskerettigheter og transparens. Norge ble nylig valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Vår lille nasjon skal sammen med mektige land som USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina være med på å bestemme og legge føringer for fremtiden.

Det er nå på tide at Norge som nasjon ser utover seg selv og ser til de flere millioner av våre felles verdensborgere som blir frarøvet sine mest grunnleggende menneskerettigheter. Kinas behandling av uigurene er et problem som vi ikke lenger kan lukke øynene for. Når vi vet hvordan denne undertrykkelsen foregår, står vi moralsk ansvarlige overfor oss selv som enkeltmennesker, demokrati og nasjon til å rette blikket og oppmerksomheten mot de brutaliteter og forferdeligheter som foregår.

Dersom Norge velger å offentlig vise sin støtte til USAs ytringer om Kinas folkemord, er det ikke utenkelig at provokasjonen kan bidra til utfordringer innen handel. Likevel, menneskerettigheter har sin pris! Dette dreier seg om hva slags land Norge ønsker å være. Verdier om likestilling, ytringsfrihet og menneskerettigheter må gå foran handelsavtaler og billig elektronikk.

Hvor mye er Norge villig til å betale for andres menneskerettigheter?