I en rekke saker i Nidaros om tilbudet til utviklingshemmede i Trondheim har en rekke bekymringsverdige forhold kommet fram, blant annet ved Kampen bofellesskap på Ranheim, der det viser seg at problemene ikke er over. En skulle tro at dette var en type sak det ville vært lurt å ta offensivt fatt i, om en representerte kommunen utad. I stedet har det vært tilnærmet umulig for Nidaros å få meningsfylte kommentarer ut av kommunens ledelse, og det har vært et helt påfallende avvik mellom forsikringene kommuneadministrasjonen har gitt til bystyrepolitikerne, og det politikerne selv får rede på når de ser på saken.

Beskrivelsene av forholdene knyttet til Kampen bofellesskap tegner et bilde av vedvarende dysfunksjonalitet. Trass i at kommunen forsikrer om at forholdene nå bedre, må meldingene om mistillit, rot, konflikter og rykter tas på alvor. Det er forståelig at kommunen vil sørge for så mye ro som mulig, spesielt for beboernes del. Men det sier også seg selv at det nesten helt sikkert har blitt et dårligere tilbud til beboerne, som følge av disse problemene. Når ti ansatte forsvinner på tre måneder, hvorav tre på samme dag (!), er det åpenbart at problemene har stukket dypere enn noen få enkeltpersoner i konflikt, og at problemene ikke nødvendigvis er over bare fordi mange har følt at de måtte slutte.

Det kan oppleves som sterke ord når en tidligere ansatt ved bofellesskapet beskriver en «voldsom ansvarsfraskrivelse fra en feig ledelse». Men det virker nærmest som om kommunen, både ved kommunalsjefen for kvalifisering, arbeid og velferd Anders Stenvig og helse- og omsorgsdirektør Helge Garåsen gjør det de kan for å nettopp bekrefte dette inntrykket, når det nærmest synes umulig å få en kommentar fra kommunen om forholdene ved Kampen.

Avdelingslederen ved Kampen trakk intervjuet han gjorde med Nidaros umiddelbart etter å ha gitt det, etter å ha konferert med sine overordnede. Kommunalsjef Anders Stenvig vil på sin side ikke svare på spørsmål siden - ja, du leser riktig - det ikke er noe nytt å berette om, og fordi det av hensyn til beboere og ansatte ikke er «hensiktsmessig» med mer omtale av saken.

Det er med respekt å melde ikke opp til Stenvig å avgjøre. Og det faktum at Stenvig ikke vil kommentere, hindrer ikke helse- og omsorgsdirektør Helge Garåsen i å henvise til nettopp Stenvig for en kommentar.

Dette framstår som en informasjonsmessig hinderløype laget for å unngå offentlig omtale av saken. Enten har ikke Garåsen avklart med Stenvig at det er hans oppgave å kommentere saken. Eller så henviser Garåsen til Stenvig nettopp vel vitende om at det ikke vil komme noen offentlige kommentarer ut av det. Og som om ikke det var nok: Nå pekes det på at saken har blitt løftet politisk, og derfor ikke kan omtales av kommuneadministrasjonen.

Dette er, i hvert fall meg bevisst, et nytt og hittil ukjent forvaltningsmessig prinsipp i Trondheim kommune. I hvilke andre saker skal kommunens administrasjon nå la være å uttale seg til mediene, fordi politikere gjør jobben sin og løfter saken til politisk behandling? Spesielt i en kommune som Trondheim, der kommunedirektørene mildt sagt er synlige, framstår en slik forklaring på tausheten fra kommuneadministrasjonen som særs tynn. Det skal bli stille fra kommunaldirektørene og sjefene framover, om de må holde stilt om en hver sak politikerne i bystyret viser interesse for.

Høyres Kjetil Utne har nå fremmet en interpellasjon for bystyret der ikke bare reiser problemene ved Kampen bofellesskap, men også tilbudet til utviklingshemmede i Trondheim i sin helhet. Han går rett på sak når han spør: «Er ordføreren fornøyd med bo- og aktivitetstilbudet som Trondheim kommune tilbyr til utviklingshemmede?».

En får håpe ordførerens svar vil utgjøre en så tydelig kontrast til kommuneadministrasjonens unnvikelser og ikke-svar, som overhodet mulig.

Teksten er rettet 25. mai kl. 09:25: "Enhetslederen ved Kampen" er rettet til "Avdelingslederen ved Kampen". -red