I flere uker har de formidable økonomiske konsekvensene av koronakrisen skyllet inn over landet vårt. Enten vi får de nedslående nyhetene om arbeidsledighet og stengte bedrifter formidlet gjennom TV, aviser, nettbaserte nyhetsmedier eller beveger oss i eller i nærheten av handelssenter, så er inntrykket det samme. Dette er en alvorlig situasjon både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Flere spår at samfunnet ikke blir det samme igjen, etter koronakrisen. For noen er hverdagen allerede endret, enten på kort sikt eller mer langsiktig, fordi arbeidsplassen er midlertidig stengt ned, eller fordi bedriften man arbeidet i, eller er eier av, er slått konkurs. I tillegg til håndteringen av selve viruset, er arbeidet med å sørge for at flest mulig har en jobb å komme tilbake til når dette er over, en av våre aller viktigste oppgaver akkurat nå. Jo færre som blir gående i langvarig ledighet, desto mer har vi å leve av etter korona. Akkurat det kan bli avgjørende for om samfunnet slik vi kjenner det i Trondheim og Norge blir dramatisk forandret, eller ikke.

Trondheim kommune merker også de økonomiske konsekvensene av denne krisen, og foreløpig er kommunens merutgifter eller tapte inntekter anslått til mellom 870 og 1050 millioner kroner. 450 av disse millionene er verditap i kommunens kraftfond, der avkastningen benyttes etterskuddsvis til investering, og har ingen direkte påvirkning på kommunens økonomi i denne krisen. Det er varslet og ventet at Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett vil komme med tiltakspakker for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i kommunene som følge av korona, og kommunen har i tillegg et disposisjonsfond på rundt 900 millioner kroner. Det er med andre ord ikke Trondheim kommune som er i en likviditetskrise akkurat nå. Det er det store deler av næringslivet som er. Derfor må Trondheim kommune også stille opp med tiltak for kriserammede bedrifter i denne situasjonen, slik nasjonale myndigheter har gjort det gjennom flere uker.

Etter tverrpolitisk samarbeid fikk vi landet en rekke tiltak som vi forventer kan settes i gang raskt, men det må etter all sannsynlighet komme mer. Etter at formannskapet i Trondheim lanserte det som forhåpentligvis er den første av flere tiltakspakker for næringslivet, var Næringsforeningen i Trondheimsregionen kjapt på banen og etterlyste konkrete tiltak på gratis parkeringsavgift i Midtbyen i en periode etter gjenåpning av samfunnet, og redusert eiendomsskatt. Det er gode innspill som vi ha med oss videre. Det er viktig å holde i gang de hjulene som fortsatt triller, men det har også avgjørende betydning at vi klarer å komme så mye og så raskt tilbake som mulig, når hverdagen begynner å normalisere seg. Det betyr for eksempel at kostnadsreduserende tiltak for bedriftene, som nå er gitt en varighet ut august, kan være nødvendig å forlenge ut året og kanskje lenger. Det betyr også at vi må se på flere tiltak, som både kan redusere utgiftene til bedriftene, og øke inntektene deres. Det bør de forvente av oss som politikere.

Gjennom flere år har Trondheim kommune hatt svært gode årsresultat, noe som i stor grad har kommet som en følge av høyere skatteinntekter enn forventet. Det er altså bedriftseiere og arbeidstakere som har bidratt til at kommunen har hatt en solid økonomi, med mulighet for å bygge opp et disposisjonsfond som nærmer seg milliarden. Som kommune kan vi ikke bare vente på hva som kommer fra staten, og tro at vi ikke skal ta en betydelig del av belastningen sjøl. I den felles dugnaden som hele det norske samfunnet stiller opp i nå, må også Trondheim kommune ta sin del av kostnadene. Det er all grunn til ha høy oppmerksomhet rettet mot den økonomiske situasjonen i kommunen, men nå kan det ikke handle utelukkende om hva som gir mest igjen for kommunen. Nå handler det også om å stille opp for næringslivet, som vanligvis stiller velvillig opp for kommunen.