(Trønderdebatt)

Vi har både rett og plikt til å si i fra dersom man ser andre bli mobbet, eller blir det selv. Alle har et ansvar for å forebygge og forhindre mobbing. Men er det trygt å si i fra?

Mobbingen har mange former og kommer ofte snikende. Den rammer både unge og voksne. Mobbing kan være å bli utelukket fra sosiale nettverk. Å bli forbigått. Å bli uriktig og overdrevent beskyldt for dårlig arbeid. Baksnakking og latterliggjøring. Det er mobbing når man utsettes for slik atferd gjentatte ganger og over tid.

Det snakkes lite om mobbing blant voksne. Mange opplever å bli tråkket på, og gråter i det stille etter endt arbeidsdag. Å bli utsatt for mobbing er forbundet med skam. Det går utover selvfølelsen. Mange blir varig ufør. Rundt 60 personer tar årlig sitt eget liv på grunn av mobbing på arbeidsplassen.

En studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at fem prosent av alle yrkesaktive uttrykker at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at mobbing over tid er skadelig for alle, og for helsen.

Jeg ble selv utsatt for systematisk mobbing fra flere av mine nærmeste lærerkolleger i årevis. De baksnakket meg overfor mine egne elever. Ord som idiot, psykopat og udugelig ble brukt. I brevs form skrev en kollega at intensjonen var å fjerne meg fra min stilling. Han fikk tre kolleger til å skrive under på brevet.

Verken skoleledelsen eller arbeidsgiver grep tilstrekkelig inn for å forhindre mobbingen. Til slutt ble det umulig å gå tilbake i jobben som lærer. Det ble vanskelig å møte folk. Jeg fikk ikke å sove. Matlysten forsvant. Hodepine og svimmelhet. Psykosomatiske smerter. Maktesløshet. Sykemeldt. Det ble vanskelig å være pappa, ektefelle og å stå oppreist.

Forsker Morten Birkeland Nielsen m.fl. publiserte studien «Does ability to defend moderate the association between exposure to bullying and symptoms of anxiety?» i 2017 som viste at selv om noen mennesker er mer robuste, og i stand til å stå imot krenkelser og trakassering på arbeidsplassen bedre enn andre, gjelder det kun til et visst punkt.

Studien viser at organisasjoner og arbeidsgivere ikke må unnlate å gripe inn i en mobbesak fordi de tror at den som blir utsatt er «sterk og robust», og som vil kunne klare å håndtere trakasseringen selv.

Å stå alene når man opplever mobbing og trakassering er umulig.

Hva gjør du hvis du ser at noen blir utsatt for mobbing? Sier du i fra? Tar du grep? Står du opp for vedkommende? Eller trekker du deg bare stille bort og beskuer det hele på avstand?

Det er urovekkende at forekomsten av mobbing ikke er nedadgående. Mangel på emosjonell involvering er kanskje den viktigste årsaken. Voksne, lærere og foreldre er forbilder og rollemodeller for våre barn. Det er derfor spesielt viktig at vi er bevisste på hvordan vi snakker om andre mennesker. At vi bryr oss og viser respekt for våre medmennesker. At vi står opp for de som utsettes for urett. Men er det trygt å si i fra?

Hvis man utsettes for mobbing i jobben er det vanligste rådet fra eksperter å slutte og finne seg en ny jobb. De fleste som har varslet, forteller at det har kostet for mye å stå opp for seg selv og fellesskapet. Kostet for mye når de som har ansvar for å gripe inn, heller velger å lukke øynene. I praksis er man som varsler ikke beskyttet mot hevn, trakassering og nye overgrep.

Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. For meg var det ikke et alternativ å trekke meg stille og forsiktig bort. Jeg klarte ikke å leve med urettferdigheten og de urettmessige beskyldningene, som ble rettet mot meg. Jeg viste ikke hva som møtte meg når jeg valgte å varsle. Mobbingen tok fra meg jobben, stoltheten og livsgleden. Da valgte jeg å stevne arbeidsgiver for retten. Jeg hadde tro på rettssystemet.

Motivasjonen var verken å hevne meg på mobberne, skolen, arbeidsgiver eller å få økonomisk erstatning. Jeg måtte stå opp for meg selv og min egen familie. Stå opp for å ivareta min egen verdighet og omdømme, og kjempe mot urett.

En samlet lagmannsrett la hele min forklaring til grunn for dommen. Arbeidsgiver ble idømt erstatningsansvar for å ikke å ha gjort noe eller nok for å forhindre at jeg ble utsatt for mobbing og trakassering.

Jeg har sett bak fasaden. Hvordan kampen for å beholde en plettfri fasade kan overskygge arbeidsgivers ansvar til å overholde den omsorgs- og handlingsplikten de har for sine ansatte – for det enkelte mennesket. Hvordan fordreide sannheter får omgivelsene til å snu ryggen til den som sier i fra.

Vi har både rett og plikt til å si i fra dersom man ser andre blir mobbet, eller blir det selv. Alle har et ansvar for å forebygge og forhindre mobbing. Det begynner først og fremst med deg og meg, men da må det bli trygt å si i fra.