Jeg leste Klassekampen, som jeg pleier gjøre på lørdager. Med en lang frokost og bokmagasinet er denne starten på helgen alltid et rolig og stille holdepunkt i det som innimellom er en ganske hektisk hverdag. Litt uti avisen ser jeg at Klassekampen har valgt å ta inn en annonse fra en organisasjon som kaller seg “Folkets strålevern”. Annonsen er lagd slik at den kan jo egentlig se ut som den kommer fra en offentlig instans, innholdet ser også ved første øyekast forholdsvis uskyldig ut.

Et raskt internettsøk senere ser jeg at nettsiden presenterer alt annet enn faktabasert innhold og det minner mer og mer om en typisk konspirasjonsnettside. Vi kan blant annet lese her at koronaviruset kan være forårsaket av 5G, at klimakrisen kanskje egentlig ikke finnes og at barn blir syke av internett. Det er mange artikler og ennå flere lenker til ulike nettsider, de fleste utenlandske, og det de har til felles er at de er bygd opp slik at det kan se helt legitimt og ekte ut om man ikke ser så nøye etter.

Det er i hovedsak to ting jeg undres over: Hva er det greit at avisene tar inn av annonser, og hvorfor tror folk på dette tullet her?

Til det første, først.

Det er en stor gråsone slik jeg ser det, en balanse mellom ytringsfrihet og at alle skal ha tilgang til mediene, og det å beskytte folk mot desinformasjon som kan være skadelig. Avisene delte seg i akkurat denne saken og flere valgte å ikke trykke annonsen, mens andre gjorde det. Jeg håper den diskusjonen fortsetter, både i redaksjonene og i offentligheten, det tror jeg er sunt.

Og så til det andre, som jeg har fundert mest på, og som jeg tror jeg skal fortsette å tenke på en stund til.

Hvorfor faller noen ned i kaninhullet som fører til at man tror på teorier som blant oss andre fremstår som så innmari tullete at det er vanskelig å ta det på alvor? Det finnes ingen tvil hos meg, slike grupper er svært så skadelige for dem som blir dratt inn i det og det virker som om at det er nærmest umulig å komme seg ut av en slik tankegang når den først har festet seg. Mennesker som har vært syke, slitne, som strever på arbeidsmarkedet og kanskje på andre områder i livet opplever å finne en forklaring på hvorfor livet har vært vanskelig.

Det fremstår som at mange av årsakene til at noen havner i grupper som på et eller annet vis går på tvers av normen, på tvers at samfunnet, er ganske like uavhengig av hvilken gruppe de havner hos.

En opplevelse av utenforskap, sinne og frustrasjon kan selvsagt gi et stort behov for å finne en forklaring. Det ser jeg også mange skriver på forum og lignende "Jeg har vært syk i mange år og endelig fant jeg årsaken!". Om årsaken da er 5G, strømmålere, chemtrails, forurenset drikkevann eller vaksiner virker mer tilfeldig.

Dette oppleves nok ekte og sant for de det gjelder, på samme måte som religiøse oppvåkninger kan gjøre det. Men det er usunt for samfunnet om en stor andel av innbyggerne forkaster tilgjengelig og etterprøvbar kunnskap til fordel for vrangforestillinger.

Og aviser og nyhetsmedier lever av sin troverdighet. På samme måte som Dagbladet tok et oppgjør med sexannonsene sine for noen år siden, burde de avisene som tok imot annonsekroner fra Folkets Strålevern tenke over om det egentlig var særlig lurt. Jeg mener man kan forvente bedre av seriøse nyhetsmedier.

Og med det samme: Dette handler vel egentlig ikke om ytringsfrihet. Ingen aviser har plikt til å publisere desinformasjon.