Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så gikk tiden og huset ble solgt. Man bygget så nye hus. I 2005 bygget man på leire, med ny arkitekt. Og så gjorde man nye forsøk på andre modeller.
Vi kjøpte veldig mye godt byggematerial i 2009 og fikk til et nytt flott hus, ikke så angrepsvillig, men med mye attityd. Det viste seg at byggekostnadene ble litt vel høye og at byggematerialene var vel gamle. I tillegg fikk Byggherren muligheten til å bygge et Nasjonalt hus i Sverige. Det fristet så mye at han forlot sitt byggeprojektet i Trøndelag.
Og innkjøpsansvarlig måtte begynne å selge unna en del av råvarene for å dekke kostnader. Noen hadde tidligere fått en idé om å ansette masse folk til å dokumentere denne prosessen, og de fikk lønn fra samme kasse som vi skulle kjøpe inn for.
Etter hvert fant man en arkitekt som lignet litt på han som bygde det flotteste huset på 90-tallet. Og huset vokste, atter en gang med solid grunnmur og i solid terreng.
Derfor vinner RBK mot Brann
Underveis kom det andre meklere og kjøpte de fineste partiene av byggverket, og man måtte da finne nye, av ymse kvalitet.
Etter hvert forsøkte man å endre på fasaden og bygge seg nedover i bakken, og da sa styret stopp. Vi skiftet arkitekt igjen, og nye materialer ble kjøpt inn.
Slik fortsatte det og mange fikk forsøke seg. Ingen fikk til det man gjorde på 90-tallet.
Så kom det et nytt team på plass i 2022, og de bygget da med de materialene de hadde.
Rekdal skal naturligvis ikke sparkes
Man fikk til og med til et par festsaler som så riktig så bra ut. Noen sa at festene på 90-tallet var bedre, og det kan godt stemme, men brystningspanel og røde vegger var ikke lenger moderne.
Dessverre hadde noen brukt ganske mye midler på skifte av byggherrer og noen impulskjøp av byggematerialer, som ikke ble Sintef-godkjent, slik at man måtte selge materialet man nå skulle bruke til å ferdigstille mesterverket.
Og dermed måtte man i 2023, på nytt støpe grunnmur, med en litt annen kvalitet enn hva man hadde før. Slikt materiale trenger uvisst lang tid på å tørke, sånn at man kan bruke det slik man ønsker. Denne tørkeprosessen kan variere litt ut fra hvor treslaget er hentet.
– Dette er rett og slett merkelig
Det jeg er overbevist om, er at å skifte arkitekt hyppig medfører store kostnader. Ja, sågar at man ofte må ned i kjelleren og begynne å bygge på nytt.
Jeg er helt sikker på at arkitekter som får tid til å la materialet tørke og bygge en solid grunnmur, de får til de beste husene. I Bergen, Bodø, og i Lillestrøm ga de seg selv tid til å virkelig modne over tid. At de i Tromsø stort sett har bodd i telt og at man i Molde får ferdighus, er eksempler man ikke nødvendigvis trenger å etterfølge.
Kanskje burde vi vurdere å bo i kjelleren en stakket stund, slik at vi får se de rommene arkitektene ønsker å bygge, selv om innkjøpsansvarlig ikke har de samme økonomiske musklene som de har i andre byer akkurat nå? Jeg tror at det er de hyppige skiftene som har satt oss i den situasjonen vi er i nå.
Derfor tar jeg heller et år i kjelleren, blir med og bærer kvist til reiret, som det så fint heter, fremfor å kjefte på de som er midt i en byggeprosess. Det er så utrivelig å jobbe når du kun får kjeft.
Noen ganger - kanskje når bæringen er tyngst - trenger man oppmuntring og motivasjon. For jeg er overbevist om at dette huset, om det får tid, kommer til å huse de beste festene, flotteste arrangementene og ikke minst stå i de fineste omgivelsene - om vi alle bare hjelper de med å bygge, fremfor å se, tvile og hindre prosessene som pågår.