Det er mye som går bra i Trondheim, men mye kunne vært bedre. Høyre vil ha Trondheim på sitt aller beste. Når Trondheim er på sitt aller beste, får våre eldre den hjelpen de har behov for uten å måtte stå i lange køer. Når Trondheim er på sitt aller beste, lærer barna våre å lese, regne og skrive skikkelig. Når Trondheim er på sitt aller beste, klarer vi å hjelpe dem som sliter med rus og psykisk helse inn i arbeidslivet. Etter tjue år med arbeiderpartistyre har Trondheim blitt styrt etter det jeg kaller den røde tråden.

Langs den røde tråden ser vi at elevene i skolen presterer under snittet. Tusenvis av ungdommer fullfører grunnskolen uten å kunne lese, regne og skrive skikkelig. For mange, spesielt barn med særskilte utfordringer mistrives i skolen. Langs den røde tråden ser vi et skyhøyt sykefravær i de myke tjenestene. Mange dyktige medarbeidere på sykehjem, i barne- og familietjenesten og i barnehagene er borte fra jobb. Det tyder på at vi som arbeidsgiver har gjort noe feil. Sakene rundt bo- og aktivitetstilbudet for psykisk utviklingshemmede viser at man har forsømt de viktigste oppgavene. Dette har fått pågå altfor lenge. Mye av grunnen til at den røde tråden holder på å rakne er at ingen holder i den. Kommunen hopper fra prosjekt til prosjekt og mangler en klar og tydelig politisk ledelse.

I dag legger Trondheim Høyre fram sitt program. Kontrasten til den røde tråden er den blå tråden. Jeg skal før sommeren ha besøkt alle skoler og sykehjem, og mange barnehager i byen. Jeg har kommet godt i gang. Det som går igjen uansett hvor vi er på besøk er at det er stor avstand fra de som tar beslutningene på rådhuset til de som utfører tjenestene vi trenger. Høyres overordnede mål i alt vi skal foreta oss de neste fire årene kaller vi for nær ledelse. Nær ledelse betyr kort oppsummert at ansatte føler at de får nær oppfølging av sin nærmeste leder, og at deres nærmeste leder får nær oppfølging av sin. At det er kort vei fra utfordringer som diskuteres rundt lunsjbordet, til de diskuteres i bystyresalen på rådhuset.

For i Trondheim er vi heldige. Byen vokser, og oppgaven vår er å utvikle den videre. Byutviklingen er et område der mange, enten man bor i en stor bydel eller i utkanten av kommunen kjenner på kroppen. Vi styrer byen vår etter 60 år gamle planverk. Det fører til at bygningsrådet, og saksbehandlerne ikke alltid har en klar retning å styre etter. Noen steder har naboer opplevd å bli behandlet ulikt, andre steder er det vanskelig å se en tråd, enten den er rød eller blå. Resultatet av mangelen på en klar retning er at vi har overfylte skoler, og at beslutninger tatt for få år siden ikke har stått seg. Et eksempel er Huseby ungdomsskole som sto klar våren 2021 og som nå er i ferd med å bli full. Dette viser hva som skjer når beslutningstakerne har for stor avstand til konsekvensene av beslutningene de tar.

En by i vekst trenger nye skoler, hvis ikke stopper den viktige byutviklingen i alle bydelene våre. Vi ønsker å se på nye alternativer til hvordan skoler skal bygges ut. Vi må tenke nytt. Investeringsetterslepet på skole er opp mot halvannen milliard. En by i vekst trenger nye boliger. Med dagens system fører nye boliger til overfylte skoler. Det må gå an å gjøre det på en måte som gjør at det ikke går på bekostning av barn og unge i bydelene. Vi trenger også nye barnehager, og nye møteplasser for byens eldre.

Emil Raaen hevdet i sin kronikk 17. mars at Høyres eldrepolitikk bare dreide seg om privatisering. Det stemmer ikke. Helsepersonellkommisjonen sin rapport er tydelig. Det blir ikke flere hender i eldreomsorgen av at private driver sykehjemmene. Private og ideelle kan være viktige supplementer til tjenester som BPA, annen oppfølging i hjemmet og for å skape gode møteplasser. Det er merkelig at Arbeiderpartiet ikke spør seg selv om hvorfor de sykehjemmene i Trondheim kommune som kommer best ut av alle undersøkelser er drevet av ideelle stiftelser. Min påstand er at dersom private hadde fulgt Trondheim kommune sitt eksempel som arbeidsgiver så ville også ansatte der blitt syke, og man ville slitt med stort gjennomtrekk av folk. Etter tjue år med et parti som marsjerer ved siden av arbeidstakerfanene i 1.-mai-togene så er det mange som har god grunn til å være skuffet.

Dette er særlig viktig fordi vi vet at det i tiden framover vil vi bli mange flere eldre, syke og andre som trenger helsehjelp. Trondheim har i dag 1555 institusjonsplasser, og kommer innen 2030 til å ha over 34000 eldre. I tillegg ser vi at de som trenger helsevesenet mest i dag, sviktes av Trondheim kommune. Skal vi møte morgendagens utfordringer må vi skape løsningene nå. Det handler om å legge til rette for rett bolig til riktig tid. Hjemmetjenesten må komme tidlig inn til brukere og at vi satser på bo- og aktivitetstilbudet til de med psykisk funksjonsnedsettelse. Vi må sørge for at våre helsearbeidere har bedre arbeidsvilkår slik at de klarer å stå i jobben. Trondheim må samarbeide med alle aktører for å få et godt helsetilbud for våre innbyggere.

Velgerne står foran et veiskille til høsten. Skal man velge fire nye år med gamle utdaterte løsninger, eller skal man satse på nær, trygg og engasjert ledelse med Høyre. Vi legger fram vårt program i dag og våre hovedprioriteringer, sammen skal vi ta Trondheim inn i fremtiden.