Gå til sidens hovedinnhold

Høyre-politikere «fersket» i leserinnlegg-praksis: – Det er nok ikke så mange som vet om det, men dette har man altså holdt på med i mange år

Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed.

LANDET RUNDT

«Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen, helsa» – det var tittelen på et leserinnlegg som ble publisert i fire forskjellige aviser – signert fire forskjellige Høyre-politikere mandag og tirsdag denne uka.

Grepet vekker oppsikt i en Twitter-tråd, hvor det harseleres over det samkjørte budskapet, skriver Nettavisen.

«Hei, Høyre. Hvem skrev egentlig denne teksten?», skriver en Twitter-bruker som har sammenstilt de fire leserinnleggene i en montasje og delt til sine 22.000 følgere. I tråden fylles det på med ironiske og harselerende kommentarer.

– Ikke oppsiktsvekkende

– Det har vært en tradisjon i mange år å drive med politisk massespredning. Det er nok ikke så mange som vet om det, men dette har man altså holdt på med i mange år. Jeg har selv holdt på med dette, da jeg jobbet i Høyres pressebyrå på 70-tallet, sier ekspert i presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen til Nettavisen. Han utdyper:

– Før i tiden måtte norske redaktører fylle opp lederspalten, og da tok de imot leserinnlegg fra partipressen. Nå er det mer eller mindre avskaffet, men at det skjer er ikke oppsiktsvekkende.

De fire leserinnleggene ble publisert i fire aviser:

  • I iTromsø, signert Erlend Svardal Bøe fra Høyre Troms
  • I Oppland Arbeiderblad, signert Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat for Oppland Høyre
  • I Fremover, signert Marianne Dobak Kvensjø, andrekandidat til Stortinget for Nordland Troms
  • I iGjerstad, signert Svein Harberg, stortingsrepresentant for Høyre

Innleggene er identiske, men noen ørsmå forskjeller som virker å være tilpasset lokale forhold. For eksempel at Kvensjø henviser til at arbeidsledigheten rammer «også» i Nordland. Det blir brukt jeg form i teksten, og det hele avsluttes med: «Det løser i hvert fall ingen av mine tre bekymringer.»

Et samarbeid mellom kolleger

Avisen Hadeland har også mottatt det samme leserinnlegget, signert Kari-Anne Jønnes, men har ikke publisert det.

Jønnes sier til avisen Hadeland at det var et samarbeid mellom de fire politikerne, noe hun ser på som positivt.

– Det er heller enn trygghet for velgerne at vi er enige innad i partiet. Jeg synes det er fint og viktig å jobbe sammen med kollegene sine, sier Jønnes til Hadeland over telefon.

Hun påpeker at innleggene ikke er identiske, slik det blir påstått, men at hun i etterkant har tilpasset det slik at det passer inn lokalt og etter hvilke retningslinjer lokalavisen har for innsendte innlegg når det gjelder lengde.

– Dette er noe som skjer i alle partier, ikke bare hos oss, forklarer hun.

Samtidig forstår hun at det har skapt reaksjoner, og at det kan se dårlig ut utenifra.

– Jeg skriver mange leserinnlegg i løpet av et år, og de skriver jeg helt alene. Det er ikke slik at jeg får hjelp. Jeg har dermed ikke dårlig samvittighet for at jeg denne ene gangen har samarbeidet med kollegene mine om dette innlegget. Jeg står for det som er skrevet, og har gjort innlegget til mitt eget, sier Jønnes.

– Uryddig og litt uærlig

Nettopp det personlige preget gjør at sjefredaktør Christian Senning Andersen i Fremover, blir litt paff når Nettavisen ringer og gjør han oppmerksom på at innlegget er masseprodusert og også publisert i tre andre lokalaviser, signert tre andre Høyrekandidater.

– Jeg kjenner litt på en skuffelse, egentlig. Jeg syns det er uryddig. Det er ikke verdens undergang at det har skjedd, men jeg opplever det litt uærlig. Spesielt siden det framstår personlig, og at det er Marianne Dobak Kvensjøs tre bekymringer for framtida, og så er det egentlig ikke det, sier Andersen til Nettavisen. Andersen er opprinnelig fra Hønefoss.

Innlegget ble sendt til avisa fra Kvensjøs e-post-adresse og signert kun henne.

– Jeg syns det er uproblematisk at en kandidat får hjelp til formuleringer, men da bør det være den personens mening og ikke tre andre som mener akkurat det samme. Og dersom det er flere som mener det samme, bør innlegget være signert av dem som sammen står bak, sier Andersen.

– Setter seg i en rar situasjon

Fremover har ikke en restriktiv praksis med å avslå innlegg som er sendt til flere aviser, som noen redaksjoner har. Det viktigste for dem er at leserinnleggene har relevans for lokalsamfunnet i Narvik, eller regionalt i Nordland. De tar også inn innlegg med nasjonalt tilsnitt, så lenge det er noe som påvirker eller har relevans for de lokale forholdene.

– Det er helt greit om et budskap formuleres sentralt, men jeg reagerer på at det framstår som Mariannes innlegg alene og at det samme innlegget publiseres under andre navn andre steder. Det blir problematisk, sier Andersen.

– Og jeg tror det største problemet er for hennes del, at det kan gjøre noe med tilliten til henne. At man kan lure på om det neste innlegget hun skriver, er det skrevet av noen andre, får hun sånn type hjelp til alle innleggene sine og så videre. Jeg mener det ikke er noe problem å få hjelp til formuleringer, men da må det ha skjedd i en dialog og at kandidaten virkelig mener de som blir skrevet, sier Andersen.

– Jeg syns hun setter seg i en rar situasjon, avslutter sjefredaktøren i Fremover.

– Mer kynisk enn man tenker over

Også sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad, Erik Sønstelie, stusser over praksisen.

– Det er ikke noe nytt, men det er heller ikke uproblematisk at folk utgir seg for å være skribent for noe andre har skrevet, sier han til Nettavisen.

Han tror taleskriverne til politiske kandidater undervurderer folk når de tror at en sentralt utformet tekst kommer til å framstå genuin og personlig.

– Vi ser i hvert fall på våre lesertall at leserne gjennomskuer masseproduserte ord og argumenter, det får lite gjennomslag, sier Sønstelie.

Han reagerer dog ekstra på at dette innlegget har personlige formuleringer og at det er skrevet i jeg-form.

– Jeg reagerer ekstra sterkt på det. Politikerne har et særlig stort ansvar når de bruker jeg-form. Og jeg tror det ender med å virke mot sin hensikt, de forurenser budskapet sitt med at det i stedet nå blir fokus på dette, sier han, og legger til:

– Politikken er nok litt mer kynisk og beregnende enn vi tenker over alltid.

– Kan se komisk ut

Nettavisen har vært i kontakt med pressesjef i Høyre, Cato Husabø Fossen, først tirsdag så onsdag, men han ønsker ikke å la seg intervjue.

– I Høyre er det politikerne som bestemmer hva politikerne sier, skriver og mener. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Fossen til Nettavisen.

Høyres pressesjef viser videre til uttalelsene Erlend Svardal Bøe, toppkandidaten til Høyre Troms, har gitt til iTromsø i en sak de publiserte onsdag ettermiddag:

– Jeg skjønner at det kan se litt merkelig ut, og kanskje litt komisk også. Men det er ikke noe unikt i Høyre, sier Bøe til iTromsø.

Bransjeavisen Medier24 har også omtalt saken.

– Dette kommer fra kandidatene, og hvem jeg drodler med i ulike saker tenker jeg får bli mellom meg og de jeg drodler med. Så bør jo ingen bli overrasket over at Høyre kommuniserer Høyre sine valgkampsaker. Men igjen, jeg har forståelse for reaksjonene som kommer, sier Bøe til M24.no, da han blir spurt om hvem som hadde ideen til det felles leserinnlegget. Bøe ønsker ikke å svare noe nærmere på dette, men avviser at Høyres kommunikasjonsavdeling har vært involvert.

– Ikke unikt for Høyre

Troms-politikeren – som var blant de fire som fikk publisert det masseproduserte innlegget med sin signatur – viser for eksempel til at Senterpartiet nylig gjorde noe av det samme med et leserinnlegg som ble publisert som at det var lokale kandidater som hadde skrevet – nøyaktig – det samme. Bøe påpeker også at han står inne for det som står i innlegget om «de tre bekymringene», selv om han ikke personlig har formulert det.

– Jeg ville aldri skrive under på noe som jeg ikke stilte meg bak. Dette er Høyre-politikk – og den er den samme over hele landet, så jeg står inne for alt som står der, sier han.

Etikk-ekspert Bodahl-Johansen mener praksisen svekker tilliten til politikerne.

– Jeg synes uansett det ikke er noe særlig tillitvekkende at politikere setter sitt navn på en ferdigskrevet artikkel. Det er det grunn å stille spørsmål ved til politikerne, som også burde stille seg selv spørsmålet om de føler seg komfortable med dette. Massedistribuerte innlegg gir ikke et inntrykk av tillit, og da bør man spørre seg om det er greit å takke ja til å sette sitt navn på artikkelen, sier han.

Kommentarer til denne saken