Gå til sidens hovedinnhold

Helt alene, bak et bord fullt av mikrofoner

Nå må vi gi den gamle skihelten vår muligheten til å få ro sammen med familien og sine nære støttespillere. Vi må gi ham muligheten til å slikke sine sår og få orden på livet sitt.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Han marsjerte rett inn i løvens hule. Foran et kobbel av journalister fra hele Norge stilte han opp. Han vred seg et par ganger i stolen, det var liten tvil om at det han gjorde var vanskelig og tøft. En angrende synder, som ikke prøvde å skjule noe eller svare unnvikende. Tvertimot fortalte han uoppfordret om hastigheter langt høyere enn det som tidligere har vært kjent. Han fortalte om ukjente pengebeløp og i detalj om narkotikafunnet. Det var en helt enestående åpenhet om noe som må være voldsomt vanskelig og personlig.

Petter fortalte videre åpent om problemene, hva han har vært involvert i, og hvor lenge dette har pågått. Han skjøv ingenting under teppet. Han svarte på de spørsmålene han fikk og fortalte uoppfordret om det som må ha vært den vanskeligste tiden i livet hans.

Man kan bare tenke seg den belastningen det er å sitte og brette ut sine mørkeste og vanskeligste hemmeligheter foran hele Norge. Helt alene, foran et fullt bord om mikrofoner. En måned i fengsel må virke som småtterier i forhold.

Dette står i dyp kontrast til for eksempel ledelsens håndtering av Hurtigrute-skandalen. En ledelse som vrir seg unna vanskelige spørsmål, går fra pressekonferansen etter få minutter når spørsmålene blir vanskelige og forsøker å unndra seg negativ omtale. Ikke spesielt tillitvekkende.

Northug gjorde ikke det. Han la alle kort på bordet. Ingen begrensninger, det var fritt frem å stille spørsmål, og han holdt på i nærmere 45 minutter.

Dette gjorde han med rak rygg, selv om han åpenbart var preget at stunden og offentligheten rundt det som faktisk er helt personlige og private forhold. Petter Northug har ikke tillitsverv eller representerer Norge i idrett lengre. Han er faktisk en privatperson, selv om han selvfølgelig har en offentlig rolle i kraft av sine programlederoppgaver og interesser i næringslivet. Likevel er det ingenting som tyder på at Northug har vært ruset når han har skjøttet sine oppdrag. Dette har skjedd på fritiden.

Birger Løfaldli i Adressavisen løfter sin moralske pekefinger mot Northug. Et mer tydelig spark mot en som ligger nede for telling i det som er en personlig tragedie, skal man lete lenge etter. Velregissert forestilling er dommen, og hvorfor skal vi tro på deg, er blant spørsmålene som stilles i denne harmdirrende hudflettingen av Northug.

Skal vi tro at dette var siste skandale i Petter Northugs liv, spør Løfaldi.

Han ser helt bort ifra den tilleggsstraffen den massive eksponeringen og offentliggjøringen av saken i mediene faktisk medfører, kan man nesten ikke tenke seg til belastningen av. Det ene er å stå i en ekstremt stor personlig krise, det andre er at alle i Norge vet det og snakker om det. Den vanlige mannen i gata, hadde sluppet dette aspektet av saken, de hadde vært skånet og anonymisert. Vi hadde sluppet bildespredning fra intime øyeblikk med svekket dømmekraft. Vi hadde heller ikke måttet svare for oss foran flere titalls pressefolk.

Når han også omtaler det at han faktisk ble tatt som en lettelse, og en vei for han ut av det mørket han har rotet seg inn i, så tror jeg hele Norge nå er klar til å tilgi skihelten vår, han som har gitt oss så mange flotte øyeblikk opp gjennom årene. Han har det vanskelig og det er nå han trenger hjelp og støtte. Han har gjort feilskjær, han vet det var galt, han vet at det var farlig og uansvarlig.

Som Petter selv sa det, at karrieren tok slutt ble rett og slett for vanskelig. Dagene ble for like, søken etter spenning ble for stor. Dette kunne skjedd med hvem som helst. Alle kan gjøre feil. Og det virker som at Norge er klare til å tilgi Northug.

Så får vi håpe at vi om et par måneder, når Petter igjen har reist seg, at vi ser den gode gamle konkurransemannen med glimtet i øyet.

Nå må vi gi den gamle skihelten vår muligheten til å få ro sammen med familien og sine nære støttespillere muligheten til å slikke sine sår og få orden på livet sitt.

Alle kan gjøre feil, og til tross for det store skadepotensialet, gikk det tross alt bra. Petter Northug har verken drept eller skadet noen. Heldigvis. Det er selvfølgelig alvorlig å kjøre i 200 kilometer i timen. Det har stort farepotensial, både for han selv, men også for andre rundt han i trafikken. Det er også både farlig og ulovlig å bruke narkotika. Dette tar de fleste avstand fra, også Northug.

Petter Northug må selvfølgelig svare for det han har gjort i rettssystemet som alle andre. Men det er også der det skal idømmes straff. Og den straffen vil kunne bli streng. Den straffen må han ta, og komme seg igjennom. Forhåpentligvis er han styrket på den andre siden.

Kommentarer til denne saken