Gå til sidens hovedinnhold

Har dere hørt den om svensken, dansken og nordmannen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Av og til føles det ut som en landskamp i død, der norske medier sitter skadefro med stoppeklokke ved svenskegrensen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svenskevitser eller norgehistorier som det heter på mitt språk er jo bare litt barnlig moro. Vi er jo strengt tatt veldig gode naboer. Jeg har for eksempel aldri møtt en nordmann som ikke vet mer om Sverige enn jeg. De kan som regel alle tekstene til både Bellman og Kent, Vreeswijk og Bob Hund.

Barneprogram fra 80-tallet. Svenske epidemiologiske strategier. De kan alt. De blir fuktige i blikket av svensk pop sunget på svensk av svenske damer. Svensk er et så vakkert språk. Får de bare nok å drikke, snakker de svensk de også. Med innbilt stockholmsaksent. De er veldig opptatt av å bli likt og sett av svensker, med iveren til en irriterende lillebror. «Se meg da, når jag pratar om tjejor och kjöttbollor söta bror!» .

Men mest av alt er de opptatt av svenske tilstander. Disse hemmelige, dunkle tilstandene som svenske myndigheter prøver å skjule for resten av verden. Takk og pris for nordmannens årvåkne blikk. For noen år siden ble jeg, i forbindelse med 17. mai, spurt om å delta i en direktesendt debatt på svensk tv om norsk nasjonalisme. Jeg takket selvsagt nei. Jeg gidder ikke å sitte i en debattsofa hjemme i gamlelandet med noen svenske soya latte-hipstere med glutenfrie galaxybrains for å diskutere noe som de ikke skjønner. Ingen andre enn jeg skal få lov å snakke dritt om Norge.

Les også

Maria Can: Jeg har aldri vært med på en dugnad der jeg må gi fra meg levebrødet mitt og 13 års hardt arbeid

Når svenske journalister kaller nynorsk, vedhugging og langrenn for fascisme, tennes en rasende ild i meg. For hva vet svensker om Norge, egentlig? Ikke spesielt mye. De vet om oljefondet og den sinnssyke prisen på øl og bacon. Sitt ned.

Nordmenns tilnærmet patologiske fascinasjon for hjemlandet mitt har stort sett vært godartet. Det har vært deilig å være svensk i Norge. Til nå. Tabloidpressen i Norge har tatt i bruk sine feteste krigstyper for å beskrive koronakrisen i Sverige. De har sendt korrespondenter til Stockholms gater som om det var Kabul i 2001.

Av og til føles det ut som en landskamp i død, der norske medier sitter skadefro med stoppeklokke ved svenskegrensen. For hvert av dødsfallene som rapporteres inn gnåler de med den særegent lyse, norske stemmen sin «AKKURAT, JA». Frykt selger. Frykt skaffer klikk. «Se på de svenske tilstandene, folkens! Lik og del!». Midt mellom norsk koronakorrespondanse og sedvanlig, svensk arroganse står jeg, svensken på mitt syttende år i Norge, og jeg får lov til å snakke dritt om både nordmenn og svensker.

Sverige er ikke lenger det landet nordmenn kjenner fra barne-tv på 80-tallet. Uttrykket «svenske tilstander» ble en populær slager med Frp og Listhaug i regjering, men det er ikke den gamle skremselspropagandaen jeg tenker på. For Sverige har blitt et nyliberalistisk paradis med omfattende avreguleringer. Skole og omsorg er et Klondyke for risikokapitalister og det private næringsliv. Grunnleggende samfunnsfunksjoner har blitt kommersialisert, og man snakker om å «produsere læring og omsorg». De svenske kommunene, med sine begrensede budsjetter, er fratatt kontrollen og har blitt redusert til kunder i et fritt marked. En konstant og årelang nedbryting av nøkkelfunksjoner som skal se til og verne sårbare grupper i samfunnet, resulterer i en enorm backlash nå.

Les også

Den norske middelklassen og deres jævla hjemmekontor.

Dette er de svenske tilstandene vi ikke vil ha i Norge. Koronadødstallene fra svenske sykehjem er alarmerende. Flere og flere rapporter om høy personalutskiftning, tidspress, underbemanning, sviktende hygienerutiner og mangel på beskyttelsesutstyr kommer inn. I Sverige er mange omsorgstjenester profittdrevne bedrifter som baserer seg på bemanning fra vikarbanker. Timeansatte som ikke har råd til å være hjemme med milde forkjølelsessymptom.

«Tredagers» er et ukjent begrep i Sverige. Nordmannen har en av verdens mest sjenerøse sykelønnsordninger, svensken har karensdager og trekk i lønn fra første sykedag. Privatisering av omsorg og en arbeiderfiendtlig sykelønnsordning.

Dét er en svenskevits mediene gjerne kan bruke krigstyper på.

Kommentarer til denne saken