Gå til sidens hovedinnhold

Han hadde hatt slag. Han satt urørlig i rullestolen. Etter to uker på Vistamar kunne han vinke med hendene og si god natt til oss andre

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kjenner et flott ektepar. Jeg traff de på Vistamar for noen år siden.

Han hadde hatt slag. Han satt urørlig i rullestolen.

Etter to uker på Vistamar med trening hos fysioterapeut kunne han vinke med hendene og si god natt til oss andre. Han deltok etterhvert også ivrig på quizkveldene våre.

En dag var han istand til å stå med støtte av fysioterapeuten. De reiser fra Vistamar med stor glede og optimisme og mener at nå skal det gå fremover.

Det er avlastingsplass på et sykehjem med friske de trenger, i tillegg til mer hjelp hjemme.

Han har fått tilbud om avlasting på sykehjem sammen med demente, men han er klar i hodet og vil ikke på sykehjem med demente. Hun har artrose og benskjørhet.

Det ble dårligere med fysioterapi da de kom hjem.

Han har jobbet i 45 år, nå virker det som om siden han ikke lenger er i arbeidsfør alder får han ikke den hjelpen han trenger. Han var 67 år da jeg traff dem på Vistamar.

Han står ikke lenger på bena.

Hadde Helse Midt fulgt tett opp om det de oppnådde på Vistamar hadde situasjonen kanskje vært litt annerledes?

Så hva sier det om planene om å hjelpe her i Trondheim?

«Hvis dere ikke tar imot den hjelpen vi tilbyr kan dere ha det så godt.»

Skal det være slik?

Kommentarer til denne saken