Guttene i Silje-saken renvasket etter 28 år

Førstestatsadvokat Unni Sandøy og Statsadvokat Per Morten Schjetne har fredag sendt ut følgende pressemelding:

Trøndelag statsadvokatembeter har ved beslutning i dag opprettholdt den tidligere avgjørelsen i den såkalte Silje-saken fra 1994. Saken ble den gang henlagt under henvisning til at "mistenkte er under 15 år". Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Formålet med ny etterforskning har vært å søke å skaffe til veie nye bevis som kan avklare hvem som forøvet vold mot Silje. Verken enkeltbevis eller de samlede opplysningene fra etterforskningen i 1994 og 2022 gir grunnlag for å konkludere med hvem som utsatte Silje for vold. Det understrekes at henleggelsen ikke inneholder noen gradering eller konstatering av skyld i forhold til de tre mistenkte i saken, og det følger av uskyldspresumsjonen at de alle tre skal anses uskyldige. Det er vår vurdering at det i dag ikke er ytterligere relevante etterforskningsskritt som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet ytterligere.

15. oktober 1994 ca. kl. 1600 ble 5 år gamle Silje Marie Redergård funnet død ved en akebakke på Tiller i Trondheim. Hun var delvis avkledd og hadde synlige tegn på å være utsatt for vold. Kroppstemperaturen tilsa at hun hadde ligget en tid i snøen. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media. Det var tidlig i etterforskningen 3 gutter i alderen 4-6 år som fikk status som mistenkte. Saken ble henlagt av politiet 30. desember 1994. Henleggelses formen ble påklaget av en av guttene, og politiets avgjørelse ble sommeren 1995 opprettholdt både fra statsadvokatens og riksadvokatens side. De mistenkte blir heretter omtalt som "guttene".

Politioverbetjent ved Oslo politidistrikt Asbjørn Rachlew ble i mars 2021 kontaktet av NRK Brennpunkt i anledning saken, hvilket endte med at han sommeren 2021 ble engasjert ved Riksadvokatembetet for å gjennomgå Silje-saken i et læringsperspektiv. Rapportens del III inneholder en kritisk analyse av ulike sider ved den konkrete etterforskingen. Dels kritiseres måten avhørene av de mistenkte barna ble gjennomført på, dels kritiseres den manglende oppmerksomhet politiet hadde vedrørende alternative gjerningspersoner og at etterforskningen ble avsluttet for tidlig. NRK Brennpunkt fulgte opp med en serie høsten 2021 hvor dette sto sentralt.

Saken ble i desember 2021 besluttet gjenopptatt av førstestatsadvokat Bjørn Soknes. I forbindelse med gjenopptakelsen ble Trøndelag politidistrikts habilitet vurdert. Det ble i den avsluttende fasen av etterforskningen fremsatt begjæring fra en av forsvarerne i saken, om at saken skulle flyttes til et annet politidistrikt. Begjæringen ble behandlet av statsadvokat Schjetne, som ikke tok den til følge. Avgjørelsen ble ikke påklaget.

Totalt sett har det vært gjennomført en relativt omfattende etterforskning i saken. Materialet fra 1994 omfattet blant annet avhør av 37 vitner. Det ble den gang gjennomført obduksjon av Silje og åstedet ble undersøkt. Det fremgår av åstedsundersøkelsen at det var store utfordringer knyttet til snøfall, og at området hvor Silje ble funnet hadde blitt tråkket ned av mange som hadde vært på stedet før åstedsundersøkelsen.

I den nye etterforskningen er det innhentet drøyt 40 vitneavhør, og av disse er mer enn 30 vitner nye i forhold til etterforskningen i 1994. I tillegg er to av guttene avhørt på nytt. Politiet har via media oppfordret publikum til å inngi tips. Det er innhentet ny sakkyndigvurdering av obduksjonsrapporten fra 1994. Videre har Kripos bistått med kriminalteknisk undersøkelse av spor på Siljes kropp. Funn fra åstedsundersøkelsen fra 1994 er også vurdert på nytt. Den nye etterforskningen har naturlig nok vært påvirket av de begrensningene som følger av at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid. Digitale spor var som kjent nær fraværende i 1994. Videre medfører mangelen på beslag i saken at det i dag ikke er mulig å innhente mulig DNA som kan bidra til oppklaring.

Obduksjonen fra 1994 og den nye sakkyndigrapporten fra 2022 konkluderer begge med at Silje har blitt utsatt for vold, men den sannsynlige dødsårsaken er oppgitt å være nedkjøling. Volden var ikke av en slik karakter at den i seg selv førte til at Silje avgikk ved døden. Saken har siden 1994 vært etterforsket og kodet som en legemsbeskadigelse med døden til følge, og ikke et drap. Vi er enige i dette lovvalget, særlig under henvisning til at den moderate voldsanvendelsen som ble anvendt, taler mot at forholdet strafferettslig kan subsumeres som drap. Det bemerkes, uten at det har betydning for vår avgjørelse, at strafferettslig foreldelse senest fant sted i 2004. Vi har notert oss at NRK Brennpunkt har satt "Drapet i akebakken" som tittel på serien.

Klær og skotøy som guttene benyttet i akebakken den aktuelle dagen ble beslaglagt av politiet, og etter få dager levert tilbake. Det har ikke fremkommet opplysninger om at deler av dette eksisterer i dag. Bilder og avtrykk fra undersiden/sålen på skotøyet ble ikke sikret av politiet før utlevering. Kripos har i forbindelse med ny etterforskning søkt å klarlegge hvordan sålen var på guttenes sko og gjenskape disse. Dette er sammenholdt med skoavtrykk funnet på Silje. En svakhet med bildematerialet fra obduksjonen i 1994, er at disse ikke gir nøyaktig angivelse av målestokk på de funn som ble gjort. De likheter Kripos har funnet mellom de gjenskapte skosåler og avtrykk på Silje er gitt en lav konklusjonsgrad, og har således en begrenset bevisverdi.

Guttene ble avhørt 15. og 16. oktober 1994 i form av samtaler med politiet, nedfelt i såkalte egenrapporter. De ble aldri formelt avhørt i samsvar med de krav som følger av straffeprosessloven. Det fremgår i saken at politiet var innforstått med dette, og at intensjon var at dette skulle følges opp i formelle avhør i form av dommeravhør med forsvarer til stede. Politiet oversendte saken til retten 19. oktober 1994 for oppnevning av forsvarer for hver av guttene, med sikte på gjennomføring av dommeravhør. Saken ble imidlertid returnert fra tingretten 24. oktober s.å. Det fremgår at de oppnevnte forsvarerne hadde meddelt at guttenes verger hadde motsatt seg ytterligere avhør. Dette medførte at politiet ikke fikk innhentet formelle avhør av guttene, hvor de ble gjort kjent med sine rettigheter. De opprinnelige samtalene med guttene ble ikke ble sikret med lyd- eller bildeopptak. Rapportene har derfor liten eller ingen bevisverdi i dag.

Det følger imidlertid av vitneavhør avgitt av andre like etter hendelsen i 1994, at alle guttene ga opplysninger før kontakten med politiet som knytter dem til hendelsen på ulike måter, uten at rollen belyses på en entydig måte. Vi konstaterer at det ikke kan ses bort i fra at guttene kun var tilskuere til volden Silje ble påført.

På bakgrunn av flere vitneforklaringer avgitt i 1994 legger vi til grunn at Silje ble påført vold mellom kl. 1230 og kl. 1330. Ny etterforskning har ikke gitt nye opplysninger som endrer dette tidsrommet. Dette har betydning for vurderingen av relevansen av vitneobservasjoner av andre personer i området utenfor dette tidsrommet. Nye vitneavhør har ikke med sikkerhet plassert andre personer i området ved akebakken mellom kl. 1230 og kl. 1330. Det forhold at hendelsen ligger 28 år tilbake i tid, innebærer at vi i dag ikke helt kan se bort fra at andre ukjente har vært i området.

Formålet med ny etterforskning har - som sagt innledningsvis - vært å søke å skaffe til veie nye bevis som kan avklare hvem som forøvet vold mot Silje. Vårt mandat har vært å foreta en ny vurdering på grunnlag av det samlede etterforskningsmaterialet. Det inngår ikke i mandatet å evaluere politiets handlinger i 1994, ut over det som har vært nødvendig for å vurdere verdien av opplysningene som kom frem under etterforskningen. Etter vårt syn ble etterforskningen i 1994 avsluttet uten tilstrekkelig ferdigstillelse av påbegynte etterforskningsskritt. Dette gjelder som nevnt ovenfor, særlig sikring og analyse av beslag politiet hadde foretatt. Avslutningsvis kan vi ikke se at det i dag er mulig å få ytterligere svar på spørsmål som måtte stå ubesvart.