Høringen for Områdeplanen for nordøstre kvadrant i Midtbyen gikk ut 15. februar. Bortimot 30 dokumenter følger saken. Det blir lett slik at det er vanskelig å se skogen for bare trær. Jeg vil kommentere tre tema; Utnyttelse, Boligbygging og Trafikk.

Vi finner banker, forretninger, hoteller og restauranter i området. Denne overveldende kapitalkonsentrasjonen betyr mye makt til å kunne styre byutviklingen for hele Midtbyen. Forsøket med å få godkjent et stort bygg, 6 et., mellom Royal Garden og Bakke bru, er et godt eksempel.

Som ansatt i Trondheim kommune, 1973-1983, arbeidet jeg mye med Midtbyen. Viktigste oppgaven var å lede planarbeidet for Midtbyplanen. Bystyrets prinsippvedtak av februar 1972 om å holde utnyttelsesgraden i Midtbyen på eksisterende nivå, og større areal til boliger var klare mål. Gatenettet i Cicignons plan fra 1681 skulle beholdes. Etter 50 år er utnyttelsen i hovedsak den samme, og bevaringen Cicignons gatenett er på en imponerende måte blitt fulgt opp gjennom ny gatebruksplan.

Boligbygging i Midtbyen vil alltid være et sentralt tema. Over tid har det blitt fremmet ulike forslag om høyhus i Midtbyen, men ideen om høyhus har ikke nådd fram. Det må være en klar rammebetingelse for Områdeplanen at høyhus ikke må tillates, verken for boliger eller andre formål. Det må tenkes mer på kvalitet enn kvantitet, mer på byreparasjon enn volum. Byggeskikkprisen for 2022 som gikk til Killi Olsens museum i Kjøpmanngata er et godt eksempel på dette.

Gatebruksplanen for Midtbyen, vedtatt i mars 2021, gir viktige føringer ulike typer trafikk. Her heter det: Flere skal gå, sykle og reise kollektivt og Midtbyen skal være attraktiv og tilgjengelig for alle. Videre blir det påpekt at det er viktig å «rydde» bilen unna. Dette betyr at i henhold til TEK17 §8-2 at det må legges til rette for universell utforming i uteareal for allmennheten. Grove lov- og forskriftsbrudd i forhold universell utforming for blinde og svaksynte er avdekket på det nybygde Torvet.

Blindeforbundet klaget våren 2021 til Diskrimineringsnemnda om disse bruddene. Nemnda besluttet å henlegge saken i november 2021. I vurderingen henviste de til at saken etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Men vi i kan ikke ha et lov- og regelverk som ikke Diskrimineringsnemnda kan håndtere da de verken har mandat eller relevant kompetanse.

Klag ble sendt, i mai 2022, til fire departement om de alvorlige bruddene. Kultur- og diskrimineringsdepartementet, KUD, ved statsråd Anette Kirkebergstuen bekreftet allerede i fjor sommer at de var adressen for saken. Samtidig beskrev KUD saken som en systemsvakhet.

Blindeforbundet sentralt sendte nå 6. februar 2023 ny klage i samarbeid med Likestillingsombudet. De skriver: Vi anser dette som en prinsipielt viktig sak med åpenbare, alvorlige brudd og klager derfor inn Trondheim kommune på nytt for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven §17. Klagen gjelder flere brudd i henhold til krav om universell utforming av fysiske forhold på Trondheim torg med tilhørende scene.

Med saken om manglende mandat og kompetanse hos Diskrimineringsnemnda og med denne nye klagen fra Blindeforbundet så har denne saken fått stor nasjonal oppmerksomhet. Men det håp i hengende snøre. Eller som Nils Arne Eggen uttalte; There's hope in a hanging snore.

Det videre arbeidet med Områdeplanen for nordøstre kvadrant gir en åpenbar mulighet til å redde noe av kommunens omdømme for å kunne planlegge og bygge for alle. Scenen fra 2014 er det enkleste det minst kostbare å endre for å tilfredsstille kravene. Det er litt vanskelig å forstå behovet for den «farlige» lille trappa. Den må lett kunne fjernes.

For Torvet er elementene for å en ny løsning allerede på plass. De ligger åpent i dagen gjennom den løsningen som er gjennomført for Trondheims nye bussholdeplasser. Dette består av et gjennomprøvd system med kvadratiske element, 30 x 30 cm, av støpejern med riller og knotter som legges med en bestemt grammatikk for å gi oppmerksomhet, lede og varsle fare for blinde og svaksynte.

Jeg mener at det bør være fullt mulig med rimelig bruk av både tid og penger å kunne sette dette prosjektet i stand til å tilfredsstille formelle krav til universell utforming. Kompetente fagfolk bør snarest mulig engasjeres i forbindelse med det videre arbeidet med Områdeplanen. Dette for å unngå mer negativ oppmerksomhet rettet mot en av landets viktigste plasser og gjøre det nye Torvet tilgjengelig for alle. Det må lages et kart for veifinning. Ledelinjer i ulike variasjoner i full målestokk må utprøves med aktiv medvirkning av brukere.

Så må det «nye» Torvet prosjekteres og bygges slik at kravene til universell utforming blir en realitet også for blinde og svaksynte.