Gå til sidens hovedinnhold

Til dette bygget på St. Olav kommer personer som har blitt voldtatt.

Siden overgrepsmottaket ved Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs hospital) åpnet i 1989 har forskere ved avdelingen systematisk samlet inn store mengder data om voldtektsofrene som har søkt hjelp ved mottaket.

Nå har en forskningsgruppe gått gjennom noe av dataen, og gransket til sammen 223 voldtekter av kvinner.

Funnene de har avdekket er alvorlige og rystende.

- Dette bør være en vekker for politikere og andre beslutningstakere for hva som foregår der ute

Bjarte Vik, psykiater ved St. Olavs hospital, som har ledet forskningsgruppen.

Gransket 200 voldtekter fra overgrepsmottaket på St. Olav: – Urovekkende

Etter å ha analysert 200 voldtekter, mener forskerne å ha avdekket flere urovekkende funn.

Kvinner med psykisk- eller fysisk utviklingshemming, psykiske lidelser, rusmisbruk eller som tidligere har blitt voldtatt, har langt større sjanse for å havne på overgrepsmottaket på St. Olavs hospital. Det viser fersk forskning fra Trondheim.

Hele 60 prosent av alle kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket til St. Olav, var innenfor denne gruppen.

Bjarte Vik, psykiater og en av forskerne bak studien, forteller at han selv ble overrasket over det høye tallet og mener det er alarmerende.

– Marginaliserte kvinner representerer et mindretall i samfunnet for øvrig, men på voldtektsmottaket er de i flertall. Disse tallene bør være en vekker, sier Vik.

Les også

«Hun regnet med at ingen hørte skrikene hennes. Der og da fikk hun dødsangst»

Forskerne så også at de sårbare kvinnene som var utsatt for voldtekt også ble utsatt for mer moderat vold på andre deler av kroppen og hadde flere blåmerker. Vik forteller at blåmerkene på kroppen er en indikator på at det har vært mye motstand fra offerets side og at det har vært en fysisk kamp under voldtekten.

Dette skiller seg fra majoriteten av voldtekter som skjer i forbindelse med inntak av alkohol, der den fysiske motstanden ikke er like påfallende, forteller Vik.

Det var Gemini som først omtalte saken.

Stor andel psykisk utviklingshemmede

Forskningen avdekker også at 5 prosent av kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket, var psykisk utviklingshemmede.

Vik forteller at dette tallet er ti ganger så høyt som forekomsten av psykisk utviklingshemmede i Norge, noe som betyr at psykisk utviklingshemmede er langt mer utsatte for voldtekt enn andre grupper.

– Det er et urovekkende tall, selv om det dessverre ikke er et særlig overraskende tall for dem som jobber med psykisk utviklingshemmede, sier Vik.

Hovedfunnene fra forskningen

  • Forskningsgruppen gransket til sammen 223 voldtekter av sårbare kvinner
  • Studien er basert på journalgjennomgang fra Overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim, og fra Sør-Trøndelag Politidistrikt (STPD). Datagrunnlaget for de tre delarbeidene er fra perioden 2003 – 2010

  • 60 prosent av kvinnene som oppsøkte overgrepsmottaket i Trondheim, hadde minst en av sårbarhetsfaktorene (psykisk/fysisk utviklingshemming, psykiske helseproblemer, alkohol/rusmisbruk, tidligere opplevd seksuelt overgrep)
  • 29 prosent av kvinnene hadde mer enn en sårbarhetsfaktor

  • Jo flere sårbarhetsfaktorer en kvinne hadde, jo større var sannsynligheten for at overgrepet også medførte moderat vold

  • 5 prosent av kvinnene hadde psykisk utviklingshemming

  • De mest sårbare kvinnene fikk den minst grundige politietterforskningen etter å ha anmeldt forholdet: Det var dobbelt så stor sannsynlighet for å få en mindre grundig politietterforskning hvis du var en spesielt sårbar kvinne

  • Forskerne brukte ti variabler for å måle kvaliteten på politietterforskningen, blant annet avhør og hvorvidt tekniske bevis var innhentet fra åsted, de involvertes klær og overgrepsmottaket

  • Politietterforskning av lav kvalitet ble utført i 65% av sakene med sårbare offer. For ikke-sårbare offer ble det utført politietterforskning av lav kvalitet i 52% av sakene.

  • I sakene der en sårbar kvinne ble voldtatt hadde ikke kvinnen inntatt så mye alkohol (dette er en vanlig faktor i voldtekt av andre kvinner)

  • Forskningsgruppen består av Bjarte Vik, Kirsten Rasmussen, Berit Schei og Cecilie T. Hagemann ved St. Olavs hospital

Av de 223 voldtektene som forskerne gransket, var det kun 3 prosent som involverte kvinner med ikke-vestlig bakgrunn.

– Dette betyr ikke at disse kvinnene ikke er utsatt for overgrep, men at de mest sannsynlig oppsøker overgrepsmottaket eller anmelder sjeldnere enn norske kvinner, sier Vik.

Les også

«Tanja» ble voldtatt gjentatte ganger av to menn: – Jeg husker at jeg våknet opp i leiligheten, og at jeg ikke skjønte hvor jeg var

Mener politiet etterforsker mindre grundig

Forskergruppen har sett på voldtekter fra 2003-2010, og har koblet data fra overgrepsmottaket til St. Olav opp mot data fra politietterforskningen av de samme voldtektene. Tilgangen til et slikt datamateriale er unikt i internasjonal sammenheng, da det kan være vanskelig å få tillatelse til å forske på personer som er anmeldt eller tiltalt i voldtektssaker, forteller Vik.

Dette gjorde at forskerne kunne avdekke et annet alvorlig funn.

Tallene viste nemlig at politiet undersøkte sårbare kvinners saker mindre grundig enn sakene til kvinner uten sårbarhetsfaktorer.

Det var dobbelt så stor sannsynlighet for å få en mindre grundig politietterforskning, dersom man var en spesielt sårbar kvinne, forteller Vik.

Politiet har tilgang til å hente inn data fra den rettsmedisinske undersøkelsen utført ved overgrepsmottaket for etterforskningen. Men forskerne avdekket at politiet bare innhenter denne informasjonen fra overgrepsmottaket i halvparten av etterforskningssakene.

– Legene ved overgrepsmottaket synes at politiet burde ha brukt det datamaterialet i langt flere saker, sier Vik.

Les også

«Renate» dro på skitur med vennegjengen til Oppdal: Skal ha våknet av at en i reisefølget hadde sex med henne

Kan skyldes holdninger hos politiet

Forskeren forteller at gruppen sårbare kvinner kan ha opplevd å bli utsatt for voldtekt før, og at de kan være svakere rustet til å kjempe for sine rettigheter i en politietterforskningssak, noe som igjen vil kunne påvirke hvordan saken blir etterforsket.

Vik understreker at forskerne ikke har noe svar på hva dette funnet kan skyldes, men forteller at det kan ha noe med kunnskapsmangel hos politiet å gjøre, som igjen kan skape forutinntatte holdninger:

– Det kan foreligge holdninger på et ubevisst nivå. For eksempel så kan det finnes såkalte rape myths av typen «hun er prostituert, selvfølgelig blir hun voldtatt», eller at «psykisk utviklingshemmede ikke blir voldtatt og at de fabrikkerer historier», sier Vik.

Det engelske uttrykket rape myths (voldtektsmyter på norsk) brukes om forhåndsdømmende og stereotypiske forestillinger om seksuelle overgep, ofre og gjerningspersoner.

Han mener forskningen viser at det er et videre behov for forskning på holdninger mot sårbare kvinner i politiet.

Les også

Tre søstre og en ødelagt barndom

Fortsatt relevant

Vik forteller at da forskerne la fram resultatene for politiet, så fikk de noen tilbakemeldinger på at datamaterialet var gammelt og at mye har skjedd i politiet siden den gang, blant annet større tilgang til elektroniske spor som øker oppklaringsprosenten. Men forskerne selv mener funnene fortsatt er høyst relevante og kan sammenlignes med dagens forhold:

– Vi vet at antall anmeldte voldtektssaker har gått opp, samtidig som det er flere saker politiet nå henlegger, sier Vik.

Les også

Overgrepsutsatte Jürgen reagerer kraftig på nytt lovforslag: – Et slag i trynet

På 90-tallet ble det gjennomsnittlig anmeldt 400 voldtektssaker i Norge i året, sammenlignet med de siste årene der 2000 voldtektssaker anmeldes i året.

– Det er et stort etterslep på etterforskning og politiet må gjøre enda mer tøffe prioriteringer nå. Så vi tenker at politiet sliter minst like mye i dag med å etterforske voldtekter, sier Vik.

Kommentarer til denne saken