Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Media elsker Trond Giske, og det ser ut til å være gjensidig. Når journalister værer splid i politiske parti, er det ikke lenge å vente på store oppslag. Det er vel og bra – media har et viktig oppdrag når det gjelder hva som skjer i det politiske landskapet.
Nå ser vi at lokallaget som Trond Giske tok tak i har fått en enorm oppslutning fra folk som sannsynligvis har følt nærhet til Arbeiderpartiet. Endelig en politiker som reflekterer de verdiene som vi kjenner fra Einar Gerhardsens tid, hvor det dreide seg om å bygge landet, og hvor samfunnet skulle sikre alle et godt liv.
Siden Gerhardsens tid har markedet dessverre tatt over styringen av det meste i landet, noe som betyr at de rike stadig blir rikere, og stadig flere sliter med å leve et verdig liv. Det er ingen tvil om at ledelsen i Arbeiderpartiet, med Støre i spissen, står langt fra det som var idealene som sikret velferdsstaten vi har i fag. EU er styrt av markedskreftene, og Arbeiderpartiet tør ikke å utfordre systemet.
Selv om jeg tilhører arbeiderklassen og i det meste av mitt liv har arbeidet for fagbevegelsen, har jeg aldri stemt på Arbeiderpartiet. Men jeg har alltid heiet på dem likevel, fordi uten et sterkt Arbeiderparti, vil høyrekreftene styre landet. Nå vet jeg ikke helt lenger, om det er verdt å heie på Arbeiderpartiet. Det er vanskelig å se forskjell på Støre og co. i ledelsen, og Høyre.
Men det som skjer i Trondheim er et halmstrå. Her har vi et partilag som bygger på medlemsdemokratiet og de sosialdemokratiske verdiene. Sentrale krefter i Arbeiderpartiet ser Giske som en utfordring, som han helt klart er. Han står for verdiene som jeg tror de fleste som har stemt partiet er enige i.