Frykter for byens musikk- og kulturliv: – Det er ikke tilstrekkelige summer for å redde næringa

Thomas Ryjord, festivalsjef for Trondheim Calling.

Thomas Ryjord, festivalsjef for Trondheim Calling. Foto:

– Vi kan ikke basere en framtidig musikk- og kulturnæring på at folk tar så stor personlig risiko for at vi skal ha et yrende musikkliv og konserter hele året, sier sjefen for Trondheim Calling. 

DEL

På lørdag forlenget regjeringen forbudet for festivaler og arrangementer med over 500 deltakere, frem til 1. september.

Thomas Ryjord er festivalsjef for Trondheim Calling. Han tror det langvarige forbudet mot å avholde større kultur- og idrettsarrangementer vil ramme byens kulturliv hardt. Han har lite tro på bedring utover senhøsten.

Festivalsjefen sier situasjonen vil ha sterke ringvirkninger for musikk- og kulturbransjen i Midt-Norge.

– Det er tydelig at det er lenge til vi kan gjøre helt som før. Musikkbransjen selv er jo overbevist om at ingenting vil gå som normalt ut 2020, og mest sannsynlig ikke i 2021 heller, sier Ryjord.

Summene er for små

En av utfordringene musikk- og kulturbransjen nå står overfor, er at totalsummene av kompensasjonsordningene fra regjeringen rett og slett er for små, mener Ryjord.

– Det er ikke tilstrekkelige summer for å redde næringa. Det er veldig lave beløp i forhold til hva det reelle behovet er, sier Ryjord.

Regjeringen har opprettet to midlertidige ordninger for kompensasjon av tapte billettinntekter/deltakeravgifter og eventuelle merutgifter som følge av pålegg eller råd fra myndighetene.

Det er satt av 300 millioner kroner til kultursektoren og 700 millioner kroner til idrett og frivillighet, herunder kulturfrivillighet.

Faller utenfor ordningene

Ryjord mener at mange innen musikk- og kulturnæringen faller utenfor kompensasjonsordningene, på grunn av framgangsmåtene for utregning av kompensasjon og at mange er sesongbaserte bedrifter.

– I tillegg er mye av verdiskapningen i bransjen er basert på frivillighet og idealisme, noe som gjør at det er flere som ikke kvalifiserer til å søke kompensasjonsordninger, sier Ryjord.

Ryjord forteller at musikk- og kulturbransjen i Midt-Norge i stor grad er bygd av små foretak, frilansere og lokale ildsjeler.

– Bransjen er ikke særlig kapitalsterk her. De har kanskje ikke har opparbeidet nødvendig kapital for å håndtere det lange strekket i denne krisen, sier Ryjord.

Kartlegge konsekvenser

Nå mener han det er viktig at næringen selv, i samråd med myndighetene jobber for å kartlegge både de kortsiktige- og langsiktige konsekvensene av koronakrisen som vil inntreffe. Han treffer fram gratis streaming-konserter som et eksempel på en trend man ikke vet ringvirkningene av.

– Det er lett å være begeistret over at man hiver seg rundt og arrangerer gratiskonserter på internett, men i praksis så kan vi ikke basere hele musikklivet i Norge på at publikum skal betale det de føler for, sier Ryjord.

Han påpeker at han allerede har blitt ringt opp av kommunen og fylkeskommunen for å avdekke hvordan det går og hvordan Trondheim Calling blir påvirket.

– Det er allerede en dialog på gang som er viktig. Men dialogen må fortsette til vi har kommet oss helt tilbake, sier Ryjord.

Ønsker debatt om lokale kulturmidler

Festivalsjefen setter spørsmålstegn ved om hvordan lokale kulturmidler brukes riktig, for å bygge opp en sunn og levedyktig næring.

Han mener krisen har åpnet folks øyne til hvor stor del av Musikk- og Kultur-Norge som faktisk består av små foretak, selvstendige næringsdrivende og frilansere, og at dette også bør gjenspeiles i hvor kulturmidlene går.

– Vi kan ikke basere en framtidig musikk- og kulturnæring på at folk tar så stor personlig risiko for at vi skal ha et yrende musikkliv og konserter hele året.

Med mål om å skape vekst i musikk- og kulturbransjen, stiller han spørsmålstegn ved om en for stor andel av kulturmidler som deles ut går til allerede godt bemidlede aktiviteter og arrangementer.

– Jeg synes det er betimelig at vi tar debatten om måten støtte er distribuert på kan være med på å forsterke de sosiale utryggheten, sier Ryjord.

Han mener dermed det bør jobbes fram sterkere støtteordninger som i større grad stimulerer til vekst i det frie musikklivet.

Les innlegget:

Du kan ikke basere en hel musikknæring på frivillige Vipps-donasjoner

– Næringslivet kan bidra

Sist, men ikke minst: Næringslivet kan bidra i større grad, mener Ryjord.

– Nå når det ikke blir noen festivaler eller større arrangement i hele sommer, blir det også mye mindre omsetning for hoteller, reiselivsbransjen, restauranter og så videre. For framtiden må vi stille spørsmålet om de som tjener mye på all aktiviteten som skapes kunne bidratt i større grad. Nå har vi iallfall fått bevist at Trondheim blir stein dødt når kulturlivet stopper aktiviteten sin.

Artikkeltags