(Trønderdebatt)

For et lykketreff i livet, å ha fått gå i lære hos Nils Arne da han var på sitt beste som fotballtrener!

Han hadde en helt unik påvirkningskraft på oss fotballspillere, som gjorde at vi realiserte et potensiale på banen vi selv ikke ante at vi hadde. Det eksepsjonelt kloke fotballhodet, autoriteten, engasjementet og humoren var viktig, og åpenbart for alle å se.

Men det var selvsagt noe mer. Nils Arne elsket å se at vi lærte, og mest av alt: At vi spillerne lærte av hverandre. Han gned seg i hendene når det brøt ut diskusjoner spillerne mellom på treningsfeltet om hvordan vi skulle spille, og når vi kommenterte og korrigerte bevegelser og valg hos hverandre.

Følelser og engasjement var en forutsetning for at læringa skulle slå rot. Nils Arne visste å vekke dette i oss, slik at vi alltid var påskrudde og mottakelige. En viktig del av geniet hans lå nettopp her.

Metodene og virkemidlene han tok i bruk har gitt mange udødelige historier. Nils Arne bygde lag som boblet over av helhjertet innlevelse og indre drivkraft for å nå stadig nye mål sammen. Selve grunnstoffet i begrepet samhandling, slik Nils Arne definerte det.

Vi er mange som er evig takknemlige for samhandlingen med deg, Nils Arne.

Arven og minnene vil leve lenge!