Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I mai behandlet bygningsrådet et forslag om å sende flere endringer i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel på høring. Kommuneplanens arealdel bestemmer i stort hvordan arealene innenfor kommunens grenser skal brukes, og inkluderer bestemmelser som sier noe om hva man har lov til, og ikke har lov til, innenfor de ulike arealene. Rundt Jonsvatnet er det naturlig nok bestemmelser som handler om å ivareta drikkevannshensynet. Disse bestemmelsene legger allerede begrensninger på hva grunneiere i nedbørsfeltet til byens drikkevann kan gjøre på egen eiendom, men nå er det foreslått fra kommunedirektøren og et flertall i bygningsrådet at det skal bli enda verre.
Den nye formuleringen lyder slik: «Tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6 er ikke tillatt innenfor hensynssone drikkevann ved Jonsvatnet». Med tiltak etter plan- og bygningslovens § 1-6 menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Sagt på en annen måte: Det meste blir forbudt. På din egen eiendom.
På vegne av Fremskrittspartiet foreslo jeg å stryke denne nye formuleringen. Tiltak på egen eiendom er vanskelig nok fra før, dersom du bor ved Jonsvatnet. Dessverre stemte AP, SV, MDG, Senterpartiet, Rødt og Venstre mot FrPs forslag, og sendte forslag om forbud på høring. En ny bestemmelse i tråd med det disse partiene ønsker, vil medføre at alt blir vanskeligere for grunneiere ved Jonsvatnet. Selv om det tenkte tiltaket ikke truer drikkevannshensynet.
Det er riktignok presisert i saken at det følger av plan- og bygningsloven at det kan gis dispensasjon fra forbudet, forutsatt at tiltaket ikke vurderes å være i strid med drikkevannsinteressen, men en skal ikke ha lest mange dispensasjonssaker for å ha fått med seg det bærende prinsippet om at «det skal ikke være en kurant sak å gi dispensasjon». Sjøl mener jeg at dispensasjonsparagrafen er en av de viktigste paragrafene i plan- og bygningsloven, fordi den legger til rette for at folk kan bestemme mer over sin egen eiendom, men hvis vi skal legge til grunn at dispensasjon er noe vi aller helst skal unngå, så må vi ha planverk og bestemmelser som ikke begrenser mer enn det vi mener vi trenger å begrense. Formuleringen som AP, SV, MDG, SP, Rødt og Venstre har sendt på høring bidrar ikke til dette.
Den nye bestemmelsen kan komme til å bety at en grunneier ved Jonsvatnet må søke om dispensasjon, og i all hovedsak regne med å få nei, dersom han eller hun vil ha større vindu på stueveggen, sette inn takvindu eller bygge seg en redskapsbod. Det er vanskelig å se hvordan noen av disse tiltakene kan påvirke kvaliteten på drikkevannet. Den nye bestemmelsen er en trussel av verste sort mot den private eiendomsretten, i et område der grunneierne allerede har fått innskrenket sine rettigheter. Fremskrittspartiet sier nei til at folket ved Jonsvatnet skal skvises på denne måten.