Flere kvinner har søkt erstatning etter vaksinen: – Sjokkert over hvor lite vi visste

Onsdag skrev Nidaros om Ronja Lunde (21) som skal søke erstatning for kraftige og uregelmessige blødninger etter å ha tatt Pfizer-vaksinen. Det er flere kvinner som sliter med, og har fått erstatning for akkurat dette. Norsk pasientskadeerstatning har fått inn 159 krav om erstatning i forbindelse med menstruasjonsforstyrrelser.

Vaksineforsker og immunolog ved UIO Gunnveig Grødeland forteller at menstruasjonsforstyrrelser ikke har blitt tatt med nok i beregningen når vaksinene var i utvikling. Dette sannsynligvis fordi vi generelt vet for lite om menstruasjonssyklusen.

– Jeg har gjennom mitt arbeid med dette funnet ut hvor sinnssykt lite vi vet om menstruasjonssyklusen. Det finnes en god del deskriptiv forskning, men det er ikke snakk om å forstå detaljene rundt hvordan immunsystemet bidrar i prosessen ordentlig, forklarer hun til Nettavisen.

– Aldri havnet på agendaen

Men menstruasjonsforstyrrelser etter vaksiner er ikke noe nytt, forteller Grødeland.

– Den første rapporten jeg har funnet på dette er fra 1913 da de testet ut en tyfoidfebervaksine i USA. Man har sett det samme med andre vaksiner, som influensa- og HPV-vaksinene, men det har aldri havnet ordentlig på agendaen før nå når det har vært et enormt antall som har blitt vaksinert på en gang.

– Jeg ble sjokkert over hvor lite vi forskere faktisk visste om det. Ingen forstår helt årsaken selv om vi har noen mulige forklaringer. Jeg håper oppmerksomheten rundt dette kan føre til at vi forsker mer på kvinnehelse fremover.

Les også

I tre måneder tok Ronja (21) graviditetstester. Nå vil hun ha erstatning: – Lurer på hva jeg har fått i kroppen

Lavere terskel ved vaksineskader

Grødeland påpeker at alle vaksiner alltid vil kunne ha bivirkninger. Samtidig opplyser hun at kravene rundt godkjenninger typisk er ekstra strenge for vaksiner siden de skal brukes på personer som i utgangspunktet er friske. Det er for eksempel enklere å akseptere bivirkninger for et medikament som vil øke livslengde for en syk person.

Videre opplyser hun at det er en lavere terskel for å få godkjent erstatning for vaksineskader sammenlignet med bivirkninger fra andre legemidler. Dette er et bevisst valg hos helsemyndighetene da vaksiner i tillegg til å øke beskyttelse for enkeltindividet også vil komme samfunnet som helhet til gode.

– Man visste det kom til å bli bivirkninger. Det man selvsagt ikke visste var hvilke sjeldne bivirkninger vaksinen kom til å føre med seg. Derfor er det kjempeviktig med den betingede godkjenningen som først ble gitt, da denne forpliktet myndighetene til å følge opp bivirkninger som dukker opp ekstra nøye.

Samtidig synes hun det er forferdelig at noen har blitt rammet hardt av bivirkninger, særlig de som har opplevd alvorlige bivirkninger og dødsfall.

– Det er grunnen til at jeg er glad for at vi i Norge og Danmark stoppet vaksineringen med AstraZeneca så raskt som vi gjorde. Det er jo andre land som fortsatt bruker den, noe som er totalt uforståelig for meg. Så er det selvfølgelig fryktelig for de som har blitt rammet av dette, og jeg er også glad for at Norge har på plass et system for pasientskadeerstatning.

– Riv ruskende tullete

Grødeland mener FHI har vært edruelige med anbefalinger til ulike deler av befolkningen, og har gjort at det har vært en god balanse mellom vaksinering og risikoen for bivirkninger.

Hun forklarer at grunnbeskyttelse gjennom to eller tre doser var viktig for friske voksne, men at det nå er svært viktig at eldre får økt beskyttelsen som de trenger gjennom en fjerde dose.

– Det er som jeg har sagt gjennom hele pandemien, det er svært viktig å vaksinere seg, men ikke ta flere doser enn du trenger. Bruk av vaksiner må alltid ha en klar hensikt i den befolkningsgruppen der de brukes, og den potensielle nytten må alltid ses i sammenheng med bivirkninger. Derfor synes jeg også det er riv ruskende tullete å gi vaksiner mot covid-19 til barn, og også drive med flere boosterdoser til friske voksne.

– Våre anbefalinger var riktige

Fagdirektør i FHI Preben Aavitsland synes det er leit at noen får alvorlige bivirkninger av vaksinasjonen, men mener at tallet på tusen erstatningskrav hos NPE må ses i lys av at det nå er gitt over 11 millioner doser til 4,2 millioner personer i Norge.

– Ved innføring av helt nye vaksiner vil det alltid være noe usikkerhet om forekomst av sjeldne bivirkninger selv om flere titusener er blitt vaksinert i forsøkene før vaksinen tas i bruk. Det betyr at vi kan oppdage eventuelle svært sjeldne bivirkninger når veldig mange er blitt vaksinert, sier Aavitsland til Nettavisen.

– Vi mener at våre anbefalinger var riktige da de ble gitt med den kunnskapen som var tilgjengelig. Hadde vi visst det vi i dag vet om vaksinene fra AstraZeneca og Janssen, ville vi ikke tatt dem i bruk.

Samtidig mener han at de ikke var for raske med å sette i gang vaksineringen.

– Det hastet med å gi folk muligheten til å beskytte seg mot alvorlig koronasykdom. Vi startet med dem som hadde størst risiko, altså de eldste. Etter hvert som vi fikk mer erfaring med vaksinasjon, ble rådene utvidet til flere aldersgrupper, avslutter han.

Les også

Fall på glatta-tilfellene renner inn hos legevakta: – Klarte nesten ikke å ta unna alt

Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser

FHI kom i desember med en rapport som viste at blant jenter i alderen 12–15 år var det en større andel som hadde lengre menstruasjon, kortere intervall mellom menssykluser og kraftigere menssmerter enn vanlig etter koronavaksinen enn før.

Nesten alle jentene i studien hadde blitt vaksinert med koronavaksinen fra Pfizer, i tråd med myndighetenes anbefalinger for denne aldersgruppen.

For omtrent ett år siden publiserte FHI en rapport om økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner mellom 18 og 30 år etter koronavaksinering.

Her er noen av funnene fra FHI:

*Usikkerheten (95 % konfidensintervall var +/- 1 % for alle menstruasjonsforstyrrelser).