Nettavisen: Fjellvettreglene er noe vi nordmenn kjenner svært godt til. I vintersesongen ble de nesten banket inn i hodene våre, blant annet dukket Severin Suveren opp mellom programmene i beste sendetid på NRK hver påske med gode råd om hvordan man skulle ferdes på fjellet.
Starten på Fjellvettreglene
I 1934 ga Den Norske Turistforeningen (DNT) ut boken «Til fjells på ski». Den hadde blant annet gode råd om hvordan man kler seg riktig, utstyrslister, førstehjelp og bruk av kart og kompass.
I årene som kom økte skigleden i fjell og skog vesentlig og etter noen tragiske ulykker i 1950 så to år senere de første fjellvettreglene dagens lys med brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellvettreglene».
– Folk tror vi får kjeft hele dagen
Ulykkespåsken 1967
Men det som virkelig satte dem på kartet var påsken 1967. Den superfine påsken året før sørget for at utfarten til fjellheimen var større enn noensinne. Sjelden hadde så mange reist på skitur, og som et resultat, ditto mange uerfarne.
Et plutselig væromslag med storm og mye nedbør sørget for tragiske utfall for dårlig kledde og utstyrte fjellturister. Allerede før påskeaften var landets aviser tapetsert med nyheter om ulykker og dødsfall i påskefjellet. Totalt døde det 17 den påsken.
DNT og Røde Kors hadde prøvd å være i forkant dette året med kampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». De ni Fjellvettreglene fra 1952 ble også omarbeidet noe. Men det måtte altså en serie med ulykker til for at det skulle gi resultater.
- Fjellturistene tok etterhvert mer hensyn til vær- og føreforhold, var bedre utstyrt, og ulykkeshendelser i vinterfjellet viste etter hvert en jevn nedgang, kan du lese på Store norske leksikon.
Drømmevær i påska: – Må komme med et lite «men»
De gamle Fjellvettreglene
Slik så de ut fra 1952 til de ble revidert i 2016.
- Legg ikke ut på langtur uten tilstrekkelig trening.
- Meld fra hvor du går.Vis respekt for været og værvarslingene.
- Lytt til erfarne fjellfolk.
- Vær rustet mot uvær selv på korte turer.
- Ta alltid med ryggsekk, spade og det utstyr fjellet krever.
- Husk kart og kompass.
- Gå ikke alene.
- Vend i tide, det er ingen skam å snu.
- Spar på kreftene, og grav deg inn i snøen om nødvendig.
Alkohol i påska? Da må du være obs på disse åpningstidene
Severin Suveren
Det er nok mange som forbinder Fjellvettreglene med rollefiguren Severin Suveren, spilt av Åsleik Engmark. Denne kom som ledd av en kampanje mellom programmene på på NRK i påsken 1989, og rullet og gikk i årtier etterpå.
Den eplekjekke og lite forberedte skiløperen Severin var overbevist om at enhver skitur ville gå lett som en lek hver gang. Det gjorde det selvfølgelig ikke, men flaks reddet han hver gang.
Navnet har siden glidd inn i språket om alle som synes de vet bedre enn alle andre eller generelt har (altfor) høye tanker om seg selv.
Påskekosen: Seks ganger prisen til Kiwi
De nye Fjellvettreglene
Vinterturismen og skikjøringen har naturlig nok utviklet seg en god del siden 1952. Folk nøyer seg ikke lenger med å gå fra hytte til hytte på vidder, men vil opp på toppene og kjøre ned urørte fjellsider. Samtidig har antall redningsaksjoner økt kraftig, ikke minst relatert til snøskred.
Ulykkeshendelser i vinterfjellet viste nemlig en jevn nedgang i årene etter ulykkespåsken 1967, men økte først i 2010 da ni ble drept av snøskred. Vinteren 2014/15 omkom fire skiløpere i snøskred. 117 personer var involvert i nestenulykker.
Det var på tide med en revidert versjon av Fjellvettreglene.
– Toppturer med randoneeutstyr har blitt den nye folkesporten. Der det tidligere var vanlig å gå rundt, går vi nå over fjellene. Fjellvettreglene må favne moderne bruk av fjellet, sa skredekspert Markus Landrø i NVE til DNT ved lansering av de nye reglene.
Påskehandelen er i gang: – Nå braker det løs
Det advares ikke lenger mot å gå alene, men det er fortsatt «ingen skam å snu». I de nye fjellvettreglene har også skredvarsel og digitale hjelpemidler fått plass. Bak endringene ligger en erkjennelse av at friluftsutøverne er blitt mer risikovillige de siste ti årene.
Her er det nye og reviderte Fjellvettreglene:
- Planlegg turen og meld fra hvor du går.
- Tilpass turen etter evne og forhold.
- Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
- Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
- Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
- Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
- Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
- Vend i tide, det er ingen skam å snu.
- Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.
Ulykker relatert til snøskred skjer fortsatt hver vinter, senest 31. mars i år. Fokuset nå er å sørge for å kommunisere reglene på andre språk og videreformidle dem til utenlandske turister.