Da Trygve Bratteli gikk av som formann i Arbeiderpartiet, ble han spurt om hvordan han trodde ettermælet hans ville bli:

– Det vil nok bli bra, i den grad det kan skade min etterfølger, svarte han.

Der er Ivar Koteng nå. Tiden er inne for å takke ham, og peke på alle hans gode sider. Det er faktisk langt på vei fortjent. Han har fått mer kjeft enn han har fortjent.

Han er blitt mye kritisert for det som angivelig har vært hans eneveldige ledelse. Han er blitt fremstilt som den som har bestemt alt, og også som den som i noen grad har villet ta æren for det som har vært bra. Det er bare delvis hans skyld at det er blitt slik, som for eksempel den dagen Åge Hareide gikk av, og den godeste Koteng ikke klarte å holde seg. Han ble oppfattet å øyeblikkelig peke på den ene kandidaten til å overta: Kjetil Knutsen.

Dermed var fallhøyden stor, og inntrykket var bekreftet: Koteng rådførte seg bare med seg selv.

Jeg spør: Hvorfor har vi ikke sett og hørt mer til Rune Bratseth, Svein Tore Samdal og Karen Espelund, for å nevne tre styremedlemmer i Rosenborg som en må vente kan delta i den offentlige debatten, og på den måten avlaste styrelederen?

Jeg er helt sikker på at Ivar Koteng har hatt bare gode intensjoner med å være styreleder i RBK, og han har ikke primært søkt vervet for å utøve makt. Han er født inn i og vokst opp i fotballen, blant annet som spiller, alt-mulig-mann og styreleder i Kvik. Ivar Kotengs engasjement for Rosenborg, trøndersk og norsk fotball er dypt og ekte.

Så har det naturligvis gått litt fort i svingene ved noen anledninger. Han dyrker ikke nødvendigvis de lange prosessene. Han er en såkalt handlingens mann, og det er jo ofte ansett som en styrke. Det har det ikke nødvendigvis vært for eksempel i forbindelse med oppsigelsene av både den ene og den andre, og kanskje heller ikke ved ansettelsene.

På den annen side: Hvem kan bli populær som styreleder i Rosenborg, en klubb som skal spille fotball på en ganske bestemt måte (og det burde ingen kødde med!), og være best i Norge og god i Europa, og der suksessen sitter i veggene, hvis de ikke henger i hornene? Ingen kan bli det, for det er andre som får æren, når det er snakk om det – og lederen som får skylda.

Heller ikke den neste styrelederen blir populær, i beste fall respektert – som også Ivar Koteng fortjener å bli. På samme måte som når klubben ansetter trener eller sportslig leder, burde også jakten på ny styreleder starte med en kravspesifikasjon. Det mistenker jeg ikke valgkomiteen for å gjøre. Jeg tipper de gjør som media: Diskuterer navn.

Antagelig lytter de også til de som definitivt ikke burde ha noe med det å gjøre; fansen – som på Lerkendal går under benevnelsen Kjernen. Supporterne har fått alt for stor innflytelse i fotball. Fotball er et fag, som du ikke er kvalifisert i fordi om du er god til å synge nidsanger om Molde by. Manchester City bestemte seg en gang i tida for at klubben skulle bli flinkere til å lytte til supporterne.

De rykket ned to divisjoner, før ledelsen skjønte at det måtte være ledelsen som ledet.

Den neste styrelederen kommer til det noen vil omtale som «dekket bord», i den forstand at treneren er ansatt og (den nye) kursen er staket ut. Går det bra, vil den nye kosten kunne stille seg opp ved siden av Kongen på ærestribunen. Går det dårlig, kan vedkommende slå ut med armene, og på den måten peke på forgjengeren.

I Rosenborg er det medlemmene som bestemmer, og det er prinsipielt bra, selv om Nils Arne ofte har sagt at «RBK er ingen årsmøteklubb». På det punktet er jeg redd han tar feil. Dermed kan nær sagt hvem som helst bli styreleder. La oss i det minste håpe at valgkomiteen og/eller vedkommende er i stand til å redegjøre for hva han eller hun vil før valget blir gjort.