Gå til sidens hovedinnhold

Farlig ild i USAs gater

Artikkelen er over 1 år gammel

Amerika brenner. Det har vi sett før – ikke minst under Vietnamkrigen. Men denne gang er det annerledes. Kanskje fordi røttene til uroen har røtter i det latente raseriet vi finner i arven fra slaveriet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

USA er i en helt annen grad enn noe annet vestlig samfunn voldelig. I debatten som nå går, ikke minst i Norge, kan man få inntrykk av at dette er politiets skyld – noe som er grunnleggende historieløst. Politiet er, på godt som på vondt, alltid et resultat av samfunnet etaten er en del av – og speiler virkeligheten omkring seg. Vi må derfor grave atskillig dypere for å finne bakgrunnen for opptøyene som nå griper om seg i verdens mest folkerike og mangfoldige demokratiske land.

Det finnes tonnevis med forskning som underbygger påstanden om man at i et samfunn hvor det historisk sett er skapt aksept for privat bruk av vold som virkemiddel, kommer man lett inn i en vekselvirkning hvor det offentlige apparatet senker grensen for den voldsbruk myndighetene anser nødvendig for å utføre de oppgaver man er satt til. Slik kommer man i en negativ spiral – og kobler man dette til økt spenning i samfunnet og dyptgripende, latente konflikter – så har man ingrediensene som skal til for å skape eksplosivitet selv i land hvor folk flest har mulighet til å avsette sine øverste ledere med jevne mellomrom.

Det er ikke uvanlig at mennesker dør i møte med politiet i USA. Det skjer med folk som har europeisk bakgrunn, afrikansk eller asiatisk bakgrunn – eller, for den saks skyld; som er en del av urbefolkningen. Politifolkene som utøver volden som tar liv har tilsvarende sammensatt bakgrunn. Svarte politifolk skyter hvite – og hvite dreper svarte. Men går man nærmere inn i statistikken, og relativiserer tallene ut fra størrelsen på de ulike befolkningsgruppene, blir bildet annerledes. Da ser man at langt flere svarte enn hvite menn rammes av vold fra politiets side. Forklaringene spriker – fra dem som henviser til at kriminalitetsraten er høyere blant enkelte, og at det derfor er uvegerlig at enkelte grupper kommer høyere opp på statistikken enn naturlig er, til de som mener at det hele skyldes institusjonalisert rasisme.

Det er ikke uvanlig at det presenteres ulike årsaker til trender i et samfunn – men i USA har det vokst fram en avgrunn mellom befolkningsgrupper, som har forplantet seg inn i politikken. Det vil si: I stor grad mellom de to etablerte partiene og «eliten» som påstås å lede dem på den ene siden, og en økende andel i befolkningen som ikke identifiserer seg med det politiske systemet på den andre. De som tilhører siste gruppering plasserer seg både til venstre til høyre i det politiske bildet – og i sentrum. Summen av alt dette har skapt et tydelig behov for en klok og forsonende linje fra landets øverste ledelse.

Det framstår som absurd for de fleste europeere at mens ubevæpnede George Floyd døde på grunn av beviselig overdreven voldsbruk i politiets varetekt, så har vi sett bilder av hvite menn med automatgeværer som har tatt seg inn i delstatsforsamlinger i flere stater for å utøve press mot politiske myndigheter – helt lovlig. Ikke i noe annet demokrati i verden ville tilsvarende vært mulig. Filmene av en døende Floyd som kveles under vekten av en hvit politimann, og hvite menn med automatgeværer som uten reaksjon fra politiet «okkuperer» folkevalgte forsamlinger, bygger opp under bildet av at «de hvite» kan gjøre hva de vil, mens «de svarte» fortsatt undertrykkes og drepes bare de stiller spørsmål til politiet. Rett eller urett: Det skal atskillig mindre til for å skape grobunn for de voldsomme opptøyer vi nå ser i USA.

Vi må tilbake til USAs etablering og utviklingen fram mot forrige århundre for å finne røttene til en våpenkultur som folk flest utenfor landets grenser rister på hodet av. Selv om mange land – Norge, Finland og Island er nærliggende eksempler – også har veldig høye tall for våpen i befolkningen, så har dette ingen sammenheng med en fortid hvor befolkningen væpnet seg for å sikre egen trygghet. I Norge er det kun våpenhusene i de eldste kirkene som fortsatt vitner om en tid vi kan sammenligne med dagens USA. Våpenskapene i private nordiske hjem henger sammen med urgamle jakttradisjoner.

Det hvite Amerika ble etablert som et nybyggersamfunn hvor man relativt raskt møtte militær motstand fra urbefolkningen. Etter etableringen av USA for snart 250 år siden var fortsatt store deler av dagens føderasjon «hvite flekker» på kartet, og det pågikk storstilt kolonialisering fram til forrige århundreskifte. I denne perioden var statsmakten svak, de militære styrkene i stor grad opptatt av pågående konflikter med urinnbyggerne, og det ble opp til lokale myndigheter å forsøke å etablere en form for rettsorden. I dette miljøet, hvor staten i stor grad var fraværende og nye innbyggere dessuten hadde flyktet fra undertrykkende myndigheter i sine hjemland og var sterkt tiltrukket av ideen om et land hvor hver mann selv bestemte sin skjebne, vokste det fram kultur for at innbyggerne hadde både rett og plikt til å forsvare seg selv.

Trekker paralleller til Obiora-saken i 2006

Urinnbyggerne var i realiteten nedkjempet som utfordring for innvandrersamfunnet etter borgerkrigen. Fra da av og fram til århundreskiftet pågikk «opprydding» sett fra storsamfunnets side, eller, sett fra urbefolkningens ståsted; man fikk den endelige bekreftelsen på at de var blitt undertrykte, annenrangs innbyggere i eget land. Det «ville vesten», som strengt tatt varte i noen få tiår i en begrenset del av landet, ble omskapt til en myte – men en myte som skulle komme til å definere et samfunn som på rekordtid ble verdens mest urbaniserte.

Det er viktig å forstå grunnhistorien til ethvert land dersom man skal kunne sette hendelser inn i riktig kontekst. Skal vi skjønne USA er det tre elementer som ikke kan undervurderes: At vi snakker om et innvandrersamfunn – og i dette et mangfold som viser seg i så vel godt som vondt, deretter konflikten med urinnbyggerne og til slutt slaveriet.

Les også

Stor demonstrasjon ble avlyst – flere hundre samlet seg på Torvet

Det krever sitt å håndtere et samfunn med en så mangslungen og krevende forhistorie. Alt tyder på at Donald Trump vil komme svært høyt opp på lista når framtidas historikere skal vurdere hvilke av sambandsstatenes øverste ledere som har klart jobben dårligst.

En toppleder som mangler både historiekunnskap og samfunnsforståelse har få forutsetninger for å takle dyptgripende kriser i et splittet land. Drapet på George Floyd var ikke et enkeltstående tilfelle. Det var ett i en nær uendelig rekke. Samtlige gjenlevende tidligere presidenter, fra Jimmy Carter, Bill Clinton og George W. Bush til Barack Obama, har de siste dagene pekt på at Floyds død kan knyttes til institusjonaliserte holdninger i deler av det amerikanske samfunnet. Deres uttalelser burde alene vært nok til å fortelle den sittende presidenten at han må justere kursen. Isteden tyder mye på det motsatte. Nå forsøker han å løse et bortimot uhåndterlig samfunnsproblem med samme aggressivitet som han var kjent for i forretningslivet. I dette finner vi oppskriften på en varslet katastrofe.

I dag er det dessverre dekning for å si at «Amerika brenner». Det er dårlig nytt. For amerikanerne selv. Og for omverdenen.

Les også

Foodora-sjåfør flyktet til Norge i 2009. I denne gata strømmet hatbeskjedene mot ham.

HØR SISTE EPISODE AV BØRSEN OG KATEDRALEN:

Kommentarer til denne saken