Fant ny antibiotika som virker på en helt ny måte

Foto:

Av

Antibiotikaresistente bakterier er en global trussel, men før menneskeheten kan få noe som vi virkelig trenger må storindustrien være sikre på å tjene penger på det. Skal det være sånn? 

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) For første gang på lang tid har det blitt funnet ny antibiotika som fungerer på en helt ny måte. Antibiotikaen er egentlig kreftmedisin, og er utviklet ved NTNU. Det ble ved en tilfeldighet oppdaget at kreftmedisinen hindrer bakterier i å vokse.

Flere av stegene på vei mot et antibiotikum som du og jeg kan få glede av, er nå gjennomført. Vi kan rett og slett få så stor glede av det at vi kan overleve en infeksjon. Fordi det haster.

Forskere har i flere tiår sagt at det haster. At det er krise. At noen må snart hoste opp pengene det koster å utvikle nye antibiotika. Ellers vil folk dø av noe så alminnelig som et kutt i fingeren. Eller et keisersnitt. Eller en bakteriell lungebetennelse som utvikles, kanskje i forbindelse med virusinfeksjoner som for eksempel COVID-19.

Antibiotika har lenge vært en gave til menneskeheten. Første gang oppdaget i en sopp. Det stopper halsbetennelser, lungebetennelser, hudinfeksjoner og blodforgiftning forårsaket av bakterier.

For å si det enda tydeligere: Kun en eller to typer antibiotika virker nå mot multiresistente gule stafylokokker. De kan typisk gi infeksjoner i sår, eller føre til for eksempel lungebetennelse. Dette er et stort problem i hele verden.

Hva skjer når denne antibiotikaen også slutter å virke? Det er nesten så man ikke tør å tenke tanken.

Fordi bakteriene ligger foran. De kan nemlig kunsten å mutere.

Alle celler må kopiere arvestoffet sitt før de kan dele seg til to celler. Bakterier har stor evne til å lage endringer i arvestoffet. De lager lett nye varianter av seg selv med litt nye egenskaper. De nye variantene kan være mer motstandsdyktige mot antibiotika. Bakterien har blitt antibiotikaresistent.

En slag befruktning mellom bakterier

Det er to måter en bakterie kan bli resistent mot antibiotika.

Den ene måten er at en vanlig antibiotikasensitiv bakterie møter på en antibiotikaresistent bakterie.

Dette kan skje i tarmen der vi har mange ulike typer bakterier eller på sykehus. Bakteriene inngår en slags allianse. Eller kall det en befruktning. Den vanlige bakterien tar opp i seg arvestoff fra den antibiotikaresistente bakterien. Dette arvestoffet kan inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og vips – så er den vanlige bakterien også antibiotikaresistent. Slik sprer antibiotikaresistens seg.

Den andre måten en bakterie kan bli resistent på er at et menneske, en fisk eller et dyr over lang tid tar antibiotika.

Dette stresser bakterien, og bakteriene vil da mutere som beskrevet ovenfor inne i kroppen eller dyret, og utvikle varianter som ikke lar seg knekke av antibiotika. Denne evnen til å mutere kan sammenlignes med en supereffektiv evolusjon, en slags «evolusjon på speed», for å tilpasse seg nye omgivelser. I dette tilfelle: nærværet av antibiotika.

Den nye antibiotikaen som er utviklet og funnet ved NTNU er peptider. De dreper bakterier som er blitt resistente på begge måter, men spesielt interessant er det at peptidene i lave dose hindrer bakterienes supereffektive evne til å mutere.

Det er sjekket grundig.

Fungerte utmerket

Etter testing i laboratoriet ble peptidene først blandet inn i en sårsalve, og sjekket på en infeksjon i mus.

Deretter har det blitt gjennomført et annet type forsøk på rotter. Forsøket på mus og rotter viste at peptidet fungerte helt utmerket.

Det peptidet kort sagt gjør er å hindre bakteriens evne til å kopiere arvestoffet sitt. Dette vil føre til at den dør ut. Det er så klart ikke et hvilket som helst peptid som blir brukt, men et som er designet på en helt spesiell måte.

Arbeidet på laboratoriet har kommet dit at man vet at det virker. Artikkelen er publisert i et høyt rangert tidsskrift.

Det har blitt tatt patent. Nå gjenstår noe som nesten er like vanskelig. Det er å utvikle det til å bli et legemiddel.

Et stigespill for å utvikle ny medisin

Det er nesten som et stigespill hvor man kan ramle ned fra stigen, og må begynne helt fra start igjen. Det som skjer er at det først må bestemmes hva peptidene skal brukes til og på hvilken måte.

Skal det være en salve? Tabletter? Tas intravenøst? Eller blandes i sement som brukes når man skal feste protester inne i kroppen? Når man har valgt dette, må det gjennomføres noen bestemte tester i to ulike dyre-arter på et behandlingsopplegg som er det samme som det man tenker å bruke på mennesker.

Deretter kommer de første forsøkene på mennesker. Det er enda ikke valgt bruksområde for den nye antibiotikaen. Det optimale er å finne en sykdom, for eksempel lungebetennelse, som behandles på samme måte som mange andre infeksjonssykdommer. Da kan man etter å ha utviklet peptidet til et spesielt formål senere få en bredere godkjenning til lignende behandlinger.

Hvis man i starten velger for smalt, som for eksempel en sårsalve, må man rykke tilbake til start med nye dyreforsøk for å utvikle peptidet til noe som for eksempels skal gis intravenøst. Deretter må man trolig få et legemiddelfirma til å utvikle det kommersielt.

Før menneskeheten kan få noe som vi virkelig trenger, må altså storindustrien være sikre på å tjene penger på det.

Det er ofte her det stopper opp.

Utviklet ny antibiotika, men gikk konkurs

I fjor var det to firma i USA som hadde utviklet og fått godkjent nye antibiotika. Medisinene virket litt bedre enn de som brukes i dag. De hadde betydelig mindre bivirkninger, og var begge av en gruppe antibiotika det i dag finnes få alternativer av. Alle økonomiske beregninger tydet på at dette var god butikk. Men man vil gjerne spare nye antibiotika til en siste skanse, for å hindre resistensutvikling også mot disse.

Det var akkurat fordi det ble sett på som en siste skansen at det skar seg.

Salget gikk trått fordi legene ville redde liv. De ville ha det som en aller siste back-up til når ingenting annet virket. Sett opp mot de enorme investeringene firmaene måtte gjøre var salget for lite. Begge gikk konkurs.

Selv om verden virkelig trenger ny antibiotika kan det være en dårlig business for firmaene. Det tar for lang tid å utvikle det, og det burde ha vært en kjappere løype man kunne ha gått.

For i mellomtiden muterer bakteriene.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken