Et løft for psykisk helse

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) Lørdag 10. oktober er verdensdagens for psykisk helse. Vi må tørre å være åpne om vår psykiske helse, og sikre god behandling til de som trenger det. Med Høyre i regjering har vi sikret et løft for vår psykisk helse – men det trengs flere krafttak før vi er der vi ønsker å være.

Stadig flere sliter psykisk. Nesten halvparten av oss vil i løpet av livet få en psykisk utfordring. Vi ser særlig en økning blant unge, og kvinner er noe mer utsatt for dette enn menn.

Andelen jenter mellom 15 og 17 år som får hjelp for depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt med 40 % mellom 2011 og 2016. Tendensen er stigende også hos guttene.

Det må alltid være greit å snakke om det

Vår psykiske helse er like viktig som den fysiske.

Heldigvis er det nå større aksept for å snakke om disse utfordringene nå, sammenlignet med for få år siden. Åpenhet er viktig for å takle problemene. I tillegg er det et tap for samfunnet i sin helhet om psykiske lidelser gjør at folk ikke kan være i arbeid eller utdanning. Hele 70 % av unge som får arbeidsavklaringspenger har psykiske lidelser.

De trenger helsehjelp for å komme tilbake i jobb. For mange er arbeid og mestring noen av de beste medisinene som finnes. Blandet med stadig bedre terapimetoder og pilotprosjekter er det blitt enklere for flere å overvinne, ha kontroll med eller forutse de plagene som oppstår.

Det er mange mulige årsaker til at flere sliter psykisk. Mange unge opplever urimelige forventninger om at de må se ut og oppføre seg på en helt bestemt måte. Ofte er det uuttalte krav om å eie de riktige tingene, eller være med på de riktige tingene for å føle seg akseptert.

Sosiale medier som tilsynelatende bare viser perfekte kropper og liv bidrar også til stresset som mange ikke takler i lengden. Unge som sliter må få hjelp. Samtidig innebærer ungdomstida mange opp- og nedturer, som ikke nødvendigvis trenger oppfølging fra psykiatrien.

Ventetidene må ned

Alle som sliter psykisk, uansett årsak, skal få et godt tilbud om hjelp. Psykisk helsehjelp har gått fra å være et hvileskjær under de rødgrønne, til å være en selvfølge med Høyre i regjering. Frem til corona, har den gjennomsnittlige ventetiden gått ned siden Høyre tok over i 2013.

Unge som sliter med rus og psykiatri har fått hjelp langt raskere enn før. I forslaget til statsbudsjett styrkes innsatsen innenfor psykisk helse. Videre følges handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading opp. I planen er en nullvisjon for selvmord lagt til grunn.

Det er fem år siden regjeringen innførte fritt behandlingsvalg. Denne pasientrettigheten gir alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for dem selv. For pasienter som trenger hjelp med psykiske problemer er det for noen en verdi i seg selv å velge hvor hjelpen skal komme fra. Ulike behandlingssteder har ulike kvaliteter, og det som passer for noen passer kanskje ikke for alle. Nå ønsker vi å utvide ordningen, slik at vi tar i bruk den ledige kapasiteten og får ned ventetidene.

Selv om mye er gjort, er det dessverre fortsatt for mange som opplever å måtte vente for lenge på hjelp. Derfor fortsetter vi vår kamp for den psykiske helsen – dette vil vi i Høyre aldri gi opp.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken