– Behovet har økt betraktelig, sier korpsleder Erik Dahl Sætereng (51) i Trondheim Røde Kors hjelpekorps.

Da han var med i hjelpekorpset på 90-tallet, hadde de kanskje fire-fem leteaksjoner i året. Da han ble med igjen i 2019, var situasjonen en helt annen.

– Jeg fikk litt bakoversveis. Nå kan vi være ute flere ganger i uka, og det hender at vi har flere leteaksjoner samtidig også, forteller han.

Én av tre leteaksjoner i Trondheim i fjor var etter personer som man fryktet hadde tatt eller kunne ta livet sitt.

I fjor deltok Trondheim Røde Kors i 18 leteaksjoner knyttet til fare for selvmord. Av de totalt 52 leteaksjonene de deltok i, utgjorde leteaksjoner knyttet til selvmord eller ustabilitet hele 34 prosent. Det er en økning fra året før, da det var 11 leteaksjoner knyttet til selvmord, av totalt 42 leteaksjoner.

I tillegg til dette kommer ambulanseoppdrag og andre oppdrag.

Les også

– Jeg kan ikke engang få ta livet mitt. Er det noen som i det hele tatt forstår hvor jævlig vondt jeg har det?

Seks oppdrag hittil i år

Så langt i år har Røde Kors hatt seks oppdrag knyttet til selvmordsfare, opplyser daglig leder i Trondheim Røde Kors, Marita Hoel Fossen.

Erik Dahl Sætereng vil ikke si hvor mange aksjoner han har deltatt på i år, men bemerker at det er «de fleste». Ofte er han lagleder når han deltar.

– Vi har godt drillede ledere som gjør at vi har veldig kontroll på hva som blir brifet før vi tar med folk ut, sier han.

Når Røde Kors blir kalt ut til en leteaksjon, får de først en alarmtelefon og en SMS med litt informasjon. Vel fremme på depotet, er det mer informasjon, samtidig som hjelpekorpset hele tiden gjør vurderinger av hvem som skal være med eller ikke. Ifølge Sætereng er det lav terskel for å melde seg av.

– Det kan gå på alt mulig, som dagsform. Vi må passe på at mannskapet har spist og drukket godt, sier han.

Den tomme stolen på julaften

På leteaksjonene finner de både folk i live, og folk som ikke lenger lever. Negativt funn, som de kaller det.

– Det er jo sånn at i den kategorien vi snakker om, er alle forskjellige. Noen har kanskje bestemt seg mer enn andre. Vi tenker ikke på sånn. Vi bare finner dem og er glade for det. For de vi ikke finner i live, da har vi i alle fall vært med på å finne dem, så pårørende kan få svar.

Sætereng pleier å se for seg et familieselskap på julaften, med én tom stol.

– Det er de menneskene rundt vi leter for – i tillegg til den vi leter etter, selvsagt, sier han.

Hvem de leter etter, er ikke viktig for hjelpekorpset.

– Det kan være alt fra barn til eldre demente, folk som er på tur, turvante eller ikke. For oss spiller det ingen rolle. Vi leter. Og hvis vi skjønner at vi leter etter noen som kanskje ikke er i live, så er det noen rundt dem som er i live, sier han.

Trenger flere ressurser

For Sætereng er det én leteaksjon som sitter i litt ekstra. I hans forrige periode som aktiv i hjelpekorpset, tilbake på 90-tallet, lette de etter en ung jente.

– Det er klart, jeg hadde ikke så mye ballast selv heller da. Jeg hadde ikke vært med så lenge. Men jeg husker da hun ble funnet, i live. Vi satt på politistasjonen og hadde matpause. Det var full jubel og en tåre i øyekroken. Man gjør seg noen tanker når man går gjennom dag én av en leteaksjon, og så gjennom natten. Men hun ble funnet utpå formiddagen på dag to.

For ham gjør det noe med motivasjonen.

– Man går gjennom ganske mange leteaksjoner med negativt funn eller uten funn, så det er godt med sånne oppturer. Det veier opp, og gjør noe med motivasjonen, sier Sætereng.

På landsbasis melder Røde Kors om en oppgang på mer enn 50 prosent når det gjelder oppdrag om mennesker med økt selvmordsfare, fra 2019 til 2020.

Økningen betyr også at samfunnsoppdraget til Røde Kors blir større. Det krever mer av dem i det daglige, og de er avhengige av folk og utstyr.

– Vi får en del midler, men det er både enorm slitasje på utstyr, og det krever mye mer opplæring når vi har større behov for ressurser. Det gjelder både menneskelige og materielle ressurser, sier Sætereng.

På alarmlista til hjelpekorpset i Trondheim, står mellom 120 og 150 personer. På grunn av det store studentmiljøet og tilhørende utskiftning av mennesker, er det stadig behov for rekruttering.