Gå til sidens hovedinnhold

Er det mulig å tabbe seg mer ut?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Odin Thiago Holm kom hjem til Trondheim og skjøt ballen i vinkelen – i feil mål.

Dennis Johnsen reiste ut, og ble landslagsspiller.

Alexander Sørloth fikk ikke muligheten i Rosenborg. For å si det sånn: Det har han fått etterpå. Han har faktisk vært landslagets beste spiller i siste periode.

Brede Moe blir vel seriemester med Bodø/Glimt, enda en gang. Det blir i så fall Ola Oanes Solbakken også, og Erik Botheim – som også har vært i landslagstroppen.

Er det mulig å tabbe seg mer ut enn Rosenborg tilsynelatende har gjort i disse spørsmålene? Noen vil kunne hevde at lista er enda lenger også.

Mitt svar er: Ja, det er fullt mulig. Blant dem som har gjort det er for eksempel Nils Arne Eggen, som ikke helt umiddelbart så hva Harald Brattbakk skulle utvikle seg til; en notorisk målscorer, eller Erik Hoftun; tidenes nest beste midtstopper, eller Roar Strand; den aller beste indreløperen – eller pappa

Gøran Sørloth, som ble vraket og dro til Strindheim i stedet.

Nils Arne oppdaget ikke Ole Gunnar Solskjær heller. Det er så vidt han husker at han har vært på prøvespill i RBK. Han oppdaget ikke Jo Tessem, enda han fikk ham servert, og Odd Inge Olsen måtte gå en lang omvei om Molde.

De har ingen ting å skamme seg over, de som mer eller mindre vraket Holm, Johnsen og Sørloth junior, for de kunne faktisk ikke spå om fremtiden. Hvis noen har noe å lære av disse historiene, må det i så fall være de som tror at de kan identifisere et såkalt «talent» i ung alder og lose det på veien mot en internasjonal storklubb.

Mange vil mene at Rosenborg må lære av disse historiene, og bli flinkere til å «spisse» talentarbeidet.

Det er mer logikk i det om klubben trekker motsatt konklusjon; spissing er meningsløst, stor bredde, så mange ivrige fotballspillere som mulig, så lenge som mulig. Gjør som de sier at de gjør i Sverige: «Akta tvåan». I det ligger en forståelse for at det faktisk er umulig å spå om fremtiden, og en erkjennelse av at det kan bo spesielt mye i dem som må jobbe litt for det, «tvåan».

Antagelig var det Erik Hoftun og Roar Strands lykke at de måtte reise om Molde, og Harald Brattbakk dro via Bodø/Glimt, og Odd Inge Olsen var kanskje ikke helt klar før han faktisk kom, og Solskjær fikk jo en fin reise via Molde han også, selv om han kom fra den sør-trønderske byen Kristiansund?

Naturligvis bør alle unge trøndere som har forutsetninger for det gå veien om Rosenborg, og kanskje bør de være litt mer tålmodige, og muligens kan Rosenborg spørre seg selv om hvorvidt det er riktig å hente hjem aldrende spillere fremfor å bruke de unge, hvis det er alternativet?

Men fremfor alt må Rosenborg jobbe for å legge til rette for de neste Dennis Johnsen-er og Odin Thiago Holm-er, og da må de erkjenne at de kan være nesten hvor som helst; på Fannrem, Oppdal eller Flatanger, og RBK må bidra til at de får mulighetene der, og de må forstå at unge fotballspillere utvikler seg i rykk og napp. Det var for eksempel ikke gitt at Erlend Dahl Reitan skulle bli stamspiller fra sin årgang, i alle fall ikke for de som ikke skjønte betydningen av gode holdninger og indre motivasjon.

Kanskje vi heller skal skryte av at RBK tok vare på ham, også i det tilfellet ved hjelp av et utlån, og la oss imponere over at Ceide og Noah Holm er i Rosenborg, og for eksempel svenskene Vecchia og Vagic, og bifalle at Skarsem er hentet hjem igjen, for der bor det noe?

Men fremfor alt skal vi alle innrømme at vi ikke vet hvem som til slutt blir best. Det avgjør blant annet tilfeldighetene.

Andy Cole vant den engelske ligaen fem ganger, FA-cupen to ganger, Champions Leaque og Ligacupen. Men i Tromsø måtte han reise hjem med uforettet sak da han var på prøvespill der.

Kommentarer til denne saken