(Trønderdebatt)

Når politikere har komponert et ugyldig E6-vedtak og angriper administrasjonen for være dårlig pianist, bør du lytte. Kanskje hører du et tog i det fjerne? Ikke vær redd. Det kommer ikke imot deg med det første! Flertallet i Trondheim har så langt brukt alle sine krefter på å få Nye veier til å se ut som en suksess.

En reell avveiing mellom veg og jernbane nå, med nylig vedtatt økning i CO2 avgift, ville sannsynligvis vist at dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal er mer samfunnsøkonomisk enn ny E6. Raskere og hyppigere tog ville fanget opp den forventede trafikkveksten, og frigjort oss alle fra tvangs- og stråargumentet om at vi må bygge ny veg på grunn av EUs-tunellsikkerhetsforskrift.

Bystyret i Trondheim skal behandle E6-øst den 28. april. Da vil nullvekstmålet igjen bli sentralt. Utredning av tiltak for å nå nullvekstmålet vil bli etterlyst av de samme politikerne som har vedtatt kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen. Planen båndlegger store arealer på ubestemt tid. Netto nytte per budsjettkrone (NNB) er beregnet til -0,15, noe som gjør prosjektet klart bedre enn Ringeriksbanen, som har NNB på -0,6. Likevel er Ringeriksbanen og ikke dobbeltsporet med i forslag til nasjonal transportplan, som skal vedtas i Stortinget i sommer. Dobbeltsporet er omtrent like kostnadseffektivt som E6-øst, men hva sier våre lokalpolitikere og listetopper til Stortingsvalget om jernbane? Lite eller ingenting.

Som et ekko fra Nye veier sier flertallet i Trondheim heller at «Når det gjelder hensynet til klima og nullvekstmål, vil forskjellen sammenlignet med gjeldende plan være marginal», som om gevinsten med høyere fart på E6 ikke er minst like marginal. Konkrete fakta tåkelegges med at «omlegging til nullutslippskjøretøy vil øke fremover».

Realiteten er at el-bilenes energibruk øker med 30-40 prosent per kilometer når farten øker fra 90 til 110 km/t. Bilene må ha større batterier for å beholde rekkevidden i så høy fart. Og mer biltrafikk i høyere fart, betyr flere biler med større batterier. Klimavennlig og arealeffektiv utvidelse av bolig- og arbeidsmarkedet rundt Trondheim kan ikke basere seg på biltrafikk.

Verken Stortinget eller bystyret har foretatt noe reelt valg, eller en konkret avveiing mellom bil og tog nord for Trondheim. Dobbeltspor vil sannsynligvis være det mest presise, -kanskje også den rimeligste, -måten å redde nullvekstmålet fra trafikkveksten som følger med flere innbyggere.

Trondheim bystyre må ikke late som om det ikke eksisterer planer for dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal. Kommunen er arealmyndighet og kan prioritere jernbanen som alternativ til et vegprosjekt som i realiteten gjør det umulig å nå nullvekstmålet uten massiv overinvestering i både veg og jernbane.