Gå til sidens hovedinnhold

Ekstremt store arealer, fordelt på få boliger. Hvordan kunne Vorkinnslien stille seg bak dette?

Nei til husmarxisme. Ja til husrevolusjon!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Kommunalråd Ragna Vorkinnslien proklamerer i innlegget «Ja til husmarxisme» at løsningen på fortettingsproblematikken i Trondheim er å bygge «bredt, høyt og stort». Ikke bare i områder der det er naturlig, men også der eneboliger tar opp «unødvendig» stor plass.

Røde-Ragnas revolusjonistiske utspill om å omvelte de fleste bydeler til Saupstad II, III, IV kommer ikke overraskende. Marxisme og revolusjon hører jo historisk sammen som hånd i hanske.

Gjør blokken høy, gjør sykkelgarasjeporten vid!

Misforstå meg rett: Det er absolutt ingenting galt med Saupstad, Lademoen eller andre områder med «brede, høye og store» bygg. Jeg er oppvokst i blokk i Brundalen og synes i alle fall selv det ble folk av meg også.

Les også

Ja til husmarxisme

Det jeg imidlertid reagerer på er at kommunalråden ikke anerkjenner at å bygge stort i eksisterende småhusbebyggelse fører til mange utfordringer for «borgerskapet» som allerede bor der. I stedet stempler Vorkinnslien de som taler imot blokkifisering som forkjempere av en «konservativ bevaringstankegang».

«Det argumenteres gjerne med at «strøkskarakteren» må bevares», skriver Vorkinnslien. Dette er kun ett av svært mange elementer i debatten, men er politikernes favorittskalkeskjul når de skal forsvare (les bortforklare) større utbygginger.

For dersom diskusjonen til slutt handler om noe «ivaretar strøkskarakteren» eller ei, som det ikke er noen fasit på, kan man slå gjennom alt. Imidlertid har utbyggere og kommunen selv tåkelagt de viktige utfordringene; Skolekapasitet, trafikksikkerhet, areal til rekreasjon, infrastruktur hos idrettslag, for å nevne noen. Det er dette som er de faktiske utfordringene når man skal fortette i eneboligstrøk.

Les også

Det er ikke beboerne på Lade, Byåsen eller Ranheim som øker de økonomiske forskjellene i Trondheim. Det er det en feilslått politikk som gjør.

På Saupstad er det som direkte følge av blokkene blitt store, grønne områder som alle kan benytte seg av. Dette er et av hovedargumentene for å bygge «bredt, høyt og stort». Men man må huske at når disse «prototyp-sosialist»-boligene ble bygd, så var det ikke annet enn 1969-åker som sto i veien. Når man derimot i 2021-eneboligstrøk bruker eplehagene til å fortette, ødelegger man de få grønne områdene som er igjen.

Det er oppsiktsvekkende at en selverklært marxist ikke adresserer dette, og heller tilsynelatende går hånd i hånd med profittjagende utbyggere. Vorkinnslien stemte for eksempel for et prosjekt på Øvre Charlottenlund som ikke hadde noe med fortetting å gjøre. Dette var et prosjekt av borgerskapet, for borgerskapet: Ekstremt store arealer, fordelt på få boliger. Hvordan kunne Vorkinnslien stille seg bak dette?

I all rettferdighet virker det som de fleste politikerne i Trondheim, ikke bare Vorkinnslien selv, fortetter kun for å fortette. Å «fortette» er jo den vedtatte strategien, tross alt. Men når man fortetter på autopilot, uten å sette seg inn i den faktiske saken, blir det naturligvis trøbbel.

Les også

Ragna Rockers

Det er ikke rart folk blir forbanna når alle aspekter ikke blir belyst i saksfremgangen. Helt elementære forhold, forankret i kommunens tidligere vedtatte strategier, blir ikke nevnt. Alle som har vært involvert i en naboklage vet hvor lite sannsynlig det er at klagen reelt blir hensyntatt. Mange opplever at fakta ikke lengre er førende, og det er heller utbyggers intensitet som avgjør byggetillatelse.

Jeg deler ikke Vorkinnsliens syn på en marxistisk huspolitikk, men er enig i at en «revolusjon» er nødvendig. Min revolusjon er derimot ikke å bygge blokker over en lav sko, men heller fokusert på at utbyggere ikke lengre får lov til å styre utviklingen på egen hånd. Direkte løgner og misvisende påstander skal tilbakebevises tidlig i prosessen, ikke av naboklager etter at politikerne har gitt sin velsignelse.

Derfor er det gledelig at Tore Dyrendahl (MDG) i bystyret fikk flertall for sitt forslag om innbyggernes medvirkning i fortettingssaker. Forhåpentligvis vil dette i langt større grad involvere oss vanlige folk, ikludert «borgerskapet», i byggesaker.

Trondheims fortettingsproblematikk løses ikke av blokker. Den løses av en fortettingspoltikk som bygger på alle innbyggeres prinsipper, også «borgerskapets».

Les også

Sosialistisk boligpolitik

Kommentarer til denne saken