Gå til sidens hovedinnhold

Ekstrem vannskadevekst: Slik sikrer du hjemmet ditt

De siste ti årene har antallet vannskader i boliger økt dramatisk. Det er været som har skylda, men det finnes skadebegrensende løsninger.

– En gang sendte brannvesenet først ned dykkere for å sikre at det ikke var noen som befant seg der før vi kunne gå inn, siden kjelleren var så full av vann, forteller Thomas Grime, avdelingsleder i Recover AS.

Selskapet er spesialister på opprydding og gjenoppbygging etter brann-, vann- og miljøskader, og har 60 avdelinger rundt i Norge. Bare i Oslo-området har de tre avdelinger og 90 ansatte som jobber med vannskader.

– I forlengelsen av stadig utbygging i byer ser vi at flere områder ligger tynt an hvis det kommer styrtregn. Fortetning med mange bygninger og mye asfalt gjør av vannet ikke har noe sted å renne vekk, i tillegg er ofte ikke overvannsledningene dimensjonert for så store mengder vann, sier Karen Marie Lunder, prosjektleder i Recover AS.

Selskapet har de senere årene måttet utvide kraftig i takt med at stadig flere opplever at vann trenger inn i boligen. Tall fra forsikringsselskapet If bekrefter den sterke veksten i vannskader, blant annet har skadetilfellene knyttet til styrtregn økt med over 900 prosent i Norge siden 1990.

Tre vannskadesesonger

– Vi har tre ulike vannskadesesonger i Norge, med ulike geografiske nedslagsfelt, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i If.

I mai og juni er snøsmelting og høy vannføring i vassdrag på Østlandet problemet, med elver som Glomma og Lågen. Kommer det kraftig regn i tillegg, betyr det ofte problemer. Mye av bebyggelsen er lagt helt inntil vassdragene og ligger dermed utsatt til.

I juli og august er det ofte styrtregn på Østlandet og Sørlandet.

– Da kan det komme veldig mye regn på svært kort tid, gjerne på et lite område. Det er som å få en vannbøtte i huet, og utfordringen er at det er vanskelig å si nøyaktig hvor det kan oppstå, sier Clementz.

Han trekker fram et eksempel fra 6. august 2016.

– Det spesielle her var at styrtregnet pågikk over flere timer i Asker, Bærum og deler av Oslo. Vi kunne rett og slett se av skadekartet hvor det pågikk. 4000 eiendommer ble berørt, og flere hundre kjellere ble fylt av vann. Skadene beløp seg til mellom 500 og 600 millioner kroner.

På høsten og vinteren er det kystområdene fra Trøndelag og nordover som er i faresonen, med storm og eventuelt orkan i kombinasjon med kraftig regn. Da kan tak blåse av, det kan komme stormflo, og det regner på tvers slik at det kommer vann inn i husene.

– Været har blitt villere og våtere og rammer mange på en gang, sier Clementz.

Gode råd

Han har flere råd som minsker sjansene for at det går helt galt hvis været blir voldsomt.

– Skal du bygge, er det viktig hvordan huset ligger i terrenget, slik at du unngår at regnvann samler seg opp og trenger inn i huset. Og sjekk med kommunen om den har gjort overvannssimuleringer på tomta. Det er en datamodell som beregner hvordan vann vil legge seg ved overvannssituasjoner og flom.

I tillegg er god drenering rundt huset er viktig, og hvordan overvann på tomten takles for øvrig. Et eksempel på noe som ikke er lurt, er å legge asfalt helt inn til husveggen. Det kan føre til at regnvannet renner rett inn kjellervinduene ved styrtregn.

Lunder og Grime i Recover anbefaler også noen enkle grep som kan vise seg å være avgjørende når været slår seg vrangt.

– Pass på at regnvann ledes bort fra huset, ikke inn mot det. Forleng enderøret på takrenna, slik at det ikke renner ut tett på husveggen. Rens takrennene, dermed renner vannet ned i rørene – og ikke ut på taket og ned langs veggene, sier Grime, som også minner om at du ikke må tette igjen, eller bygge over, sluk på veranda eller terrasse.

– Ikke sjeldent kommer vi til boliger der de ikke har innboforsikring. Da får du ikke erstattet gjenstander som blir ødelagt, det blir både dyrt og leit, sier Lunder.

Med hus- og innboforsikring blir skadene dekket, bekrefter Clementz i If.

Varmen

Anita Verpe Dyrrdal, forsker ved Meteorologisk institutt og leder for Norsk Klimaservicesenter, bekrefter at været har blitt mer intenst. Hun trekker spesielt fram styrtregn-fenomenet.

– De siste 30 årene har det vært en kraftig økning i styrtregn mange steder, både i antall og intensitet.

En viktig årsak er at det har blitt varmere.

– Varmere luft holder på mer fuktighet enn kald, og har større potensial for å skape nedbør. Styrtregn skapes ofte av at bakken og luften nær bakken varmes opp, slik at luften begynner å stige. Og når dampen avkjøles i høyden, blir det nedbør. Én grad mer i atmosfæren gir cirka sju prosent mer vanndamp og potensial for regn, sier forskeren.

De siste 100 årene har temperaturen i atmosfæren økt med rundt én grad.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men her skal man huske på at det i århundrene før dette var relativt stabilt. Og økningen de siste tiårene har gått fort.

Ifølge verdens ledende klimaforskere i FNs klimapanel er det minst 95 prosent sikkert at temperaturøkningen skyldes økt utslipp av drivhusgasser, som CO₂, som har svært lang nedbrytningstid.

– Drivhusgassene vil være der i hundrevis år, det må vi være forberedt på, sier Dyrrdal.

Det betyr at et villere vær ikke blir borte med det første.

– Vi ser tegn på at nedbør blir mer konsentrert i tid og rom. Økt urbanisering er også en årsak til skadene vi opplever på boliger og bygninger. Vi har rett og slett bygd oss inn i problemer når vi har stengt igjen bekker og andre naturlige vannavløp, sier Dyrrdal.

Løsninger

– Det har blitt en større interesse for å finne løsninger på dette de siste 10–15 årene. Det lages fordrøyningsbassenger i forbindelse med parker, det vil si at vannet føres inn i grøntanlegget. Noen bekker åpnes opp igjen, og det lages vannbassenger, slik som i Middelalderparken i Oslo. I tillegg har man begynt å se på såkalt grønne tak, altså tak med torv eller beplantning som tar til seg vann, sier Clementz.

Lunder og Grime i Recover sier de stadig ser skader som skyldes nettopp fortetning der man ikke har tatt hensyn til avløp.

– Er jorda tett og tørr etter en varmeperiode, og det er mye asfalt og fulle avløp, ender vannet fort opp i en kjeller, sier Grime.

Kloakk

– Vi kommer jo inn som en slags førstehjelp, og folk er glade for at vi kommer, men så går det gjerne to dager før de lurer på når vi er ferdige, sier Lunder.

Svaret er mange måneder. Det kreves ofte rundt to måneder med tørking, hvilket betyr at store vifter durer og går, og deretter tar det en måned eller to å bygge opp igjen etter skadene. Tørkes ikke kjelleren skikkelig, blir det sopp- og råteskader i bygget.

Et annet problem er at vann og kloakk går i samme rør mange steder. Det betyr at store mengder vann kan få hele rørsystemet til å flomme over, hvilket gjør at kloakkvann kommer opp av rørene igjen.

– Kommer det opp kloakkinfisert vann, holder det ikke med rensing av klærne, for å si det sånn, da blir det kondemnering, sier Lunder.

Kommentarer til denne saken